INNSPILL TIL KONSULTASJONENE OM FINNMARKSLOVEN – NSRs KOMMENTARER TIL REGJERINGENS SVAR

Utenriksdepartementets faste rådgiver i folkerett, professor Carl August Fleischer ved Universitet i Oslo, har etter oppdrag fra Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet foretatt en vurdering av den uavhengige folkerettslige vurderingen av forslaget til ny Finnmarkslov som professorene Hans Petter Graver og Geir Ulfstein har utført etter oppdrag fra Justisdepartementet. Fleischers utredning utgjør sammen med Utenriksdepartementets egen folkerettslige vurdering grunnlaget for Justisministerens brev av 6. april 2004 til Stortingets Justiskomité. Som kjent gir Justisminister Odd Einar Dørum i dette brev uttrykk for at regjeringen ikke kan slutte seg til de to uavhengige ekspertenes beskrivelse av folkeretten. Regjeringen har ikke endret sin oppfatning at lovforslaget er godt innenfor det folkeretten krever.

Norske Samers Riksforbund mener det er både skuffende og skremmende at Utenriksdepartements faste rådgiver i folkerett, professor Carl August Fleischer, og departementets egen rettsavdeling, til de grader demonstrerer manglende innsikt i folkeretten og sameretten. De folkerettslige vurderingene foretatt av UDs rettsavdeling og professor Fleischer kan derfor vanskelig tas seriøst i den videre prosessen vedrørende Finnmarksloven.

Utenriksdepartementets rådgiver i folkerett, professor Fleischer, fastslår kategorisk at konklusjonene som de to uavhengige folkerettsekspertene, professorene Ulfstein og Graver, har trukket om at lovforslaget ikke oppfyller de krav som følger av Norges folkerettslige forpliktelser er uholdbar.

Professor Fleischer er dypt uenig med professorene Graver og Ulfstein om at forpliktelser som ligger i ILO-konvensjonens artikkel 14 nr. første punktum er av sentral betydning for arbeidet med en ny Finnmarkslov. Professor Fleischer er av den oppfatning at folkerettens krav om anerkjennelse av urfolks rett til å eie og besitte de landområder der de tradisjonelt lever ikke er viktig i forhold til Finnmarksloven.

Det er svært overraskende at Utenriksdepartementets rådgiver i folkerett gir uttrykk for at det er uheldig at det skapes et inntrykk av at ”man setter folkeretten og mulige fortolkninger av denne foran det som virkelig skulle være det vesentlige i et slikt lovforslag: nemlig å komme fram til en samlet løsning..” Dersom dette er et uttrykk for Norges holdning til egne folkerettslige forpliktelser, blant annet på menneskerettighetsområdet, så er det svært skremmende.  Det er nettopp denne type ”statspraksis” som Norge normalt forsøker å motvirke gjennom sitt internasjonale menneskerettslige engasjement, blant annet ved at man aktivt arbeider for respekt for folkerettens krav på bekostning av avvikende typer for statspraksis.

Utenriksdepartementets rådgiver, professor Fleischer, demonstrerer også manglende evne og vilje til å sette lovforslaget i det rette rettslige og historiske perspektivet. Han gir uttrykk for at den urimelighet som samene tidligere har lidt under er en sak for seg, og at dette ikke har relevans i forhold til spørsmålet om samenes land og ressursrettigheter. Den urett som er begått overfor samene er ikke ”en sak for seg” – tvert imot er dette kjernespørsmålet i forhold til lovforslaget.

Professor Fleischer ser det også som problematisk at spørsmålet om forvaltningen av Finnmarks landområder og ressurser i for stor grad baserer seg på juridisk-teoretiske overveielser til fordel for ”enkelte grupper som betegnes som samer.”  Det at professor Fleischer betegner disse spørsmål juridisk-teoretiske, og at det samiske folket omtales som en ”gruppe som betegnes som samer” demonstrer at Utenriksdepartementets rådgiver i folkerett lider sterkt under manglende kunnskaper om samisk og norsk historie. En rask gjennomgang av Landbruksdepartementets dokument av 1914 med tittelen ”Oversigt - Finnmarken. Kolonisation – Fornorskning”, som ble utarbeidet til bruk ved vurdering av forskjellige spørsmål vedrørende jordsalget i Finnmark, ville gitt Utenriksdepartementets rådgiver en bedre forståelse av dagens situasjon.

Professor Fleischer fortolkning av folkeretten har så langt bare fått støtte i regjeringens egne departementer. Det er interessant å observere at regjeringen med Justisministeren i spissen i absolutt stillhet forsøker å forbigå det faktum at ILOs overvåkningsorgan for konvensjon nr. 169 i mars i år gir uttrykk for at Finnmarksloven strider mot konvensjonens artikkel 14. Denne konklusjonen synes å ha støtte blant uavhengige fageksperter i Norge, samt internasjonale eksperter som har satt seg inn i saken. Det er derfor bred enighet blant ekspertene om at Finnmarksloven ikke oppfyller folkerettens krav, spesielt de krav som ILO-konvensjonen etablerer.

Avslutningsvis vil Norske Samers Riksforbund understreke betydningen av tillit mellom det samiske folket og norske myndigheter i denne prosessen. Denne tilliten blir kraftig svekket når regjeringen velger å legge større vekt på en rapport som synes å være et bestillingsverk, framfor utredningen som er utarbeidet av uavhengige eksperter. Denne situasjonen blir ytterligere satt på spissen når man kjenner til Fleischers rolle under Alta-aksjonen i 1981, der han som regjeringens rådgiver foreslo og argumenterte for å sette inn soldater mot Alta-aksjonistene. Dette gjør at Fleischer fra samisk hold aldri kan bli akseptert som noen uavhengig ekspert, og regjeringens bruk av hans råd kan ikke betraktes som noe annet enn en videreføring av tidligere tiders fornorsknings- og koloniseringspolitikk.

Norske Samers Riksforbund vil på det sterkeste henstille Sametinget og Justiskomiteen om å fortsette med de konsultasjonene som er blitt initiert, og ber om at partene legger de uavhengige ekspertenes vurderinger av folkerettens krav til grunn. At denne prosessen fullføres mot et resultat begge parter kan enes om er av avgjørende betydning for det framtidige forhold mellom samene og den norske stat. Resultatet vil også kunne sette et internasjonalt eksempel innenfor urfolkspolitikk, et eksempel som både samefolket og norske myndigheter kan være stolte av.

Avslutningsvis vil Norske Samers Riksforbund minne Justiskomiteen og Sametinget på det som vi betrakter som et av kjernespørsmålene i rettighetssaken, og som er blitt stilt gjentatte ganger siden 70-tallet uten at man har fått noe tilfredsstillende svar:

-         Når og på hvilken måte ble Staten eier av grunnen i Finnmark?

Norske Samers Riksforbund ønsker partene lykke til med forhandlingene.

Med hilsen

Norske Samers Riksforbund

Aili Keskitalo, leder