Av Sametingets visepresident Ragnhild L. Nystad

I Altaposten 22. mars uttaler Ballo at han frykter at ”oppsplitting av Finnmark som allmenning vil bety privatisering”. Han avslører her en bevisst strategi for å splitte folks oppfatning av hva en allmenning opprinnelig var. Altså: En allmenning var en enhet hvor de som livnærte seg av utmarka gikk sammen om å forvalte ressursene.

Sametinget ønsker selvsagt ikke å fjerne allmenninger i Norge. Tvert imot ønsker vi at folket selv i Finnmark skal ha større mulighet til å gå sammen om å forvalte ressursene i deres nærområde, og det vil si det samme som gjaldt for etableringen av allmenninger i Norge ellers: At de som livnærer seg av utmarka i Finnmark også skal ha klare bruks- og eierrettigheter. Vi i Sametinget ønsker ikke at et stort statlig selskap skal skalte og valte med interessene til de som bor og lever av ressursene i Finnmark, men at finnmarkingene endelig skal kunne bestemme sjøl.

Grunnen til at statsforetaket Statsskog i dag framstår som eier av 96% av Finnmark er at staten fra midten av 1800 tallet ikke anerkjente samiske bruks- og eierrettigheter. Det samiske folket har aldri gitt sin tilslutning at Staten er eier av Finnmark. Dette bør alle finnmarkinger være glade for. Vi i Finnmark har levd med et regime som alltid har skaltet og valtet med naturressursene i våre områder. I og med at Norge er tilsluttet internasjonale konvensjoner er dette noe som det nå må ordnes opp i. Dette er bakgrunnen for arbeidet med Finnmarksloven. Finnmarksloven dreier seg om å anerkjenne de rettigheter som det samiske folk og andre allerede har, og som følger av både norsk lov og av urfolksretten som er en del av menneskerettighetene. Det hadde aldri blitt foreslått en egen lov om ressursene i Finnmark, dersom det ikke var nødvendig for den norske stat å avklare sin nasjonale og internasjonale forpliktelse overfor sin eget urfolk og anerkjenne deres rett til naturressurser i deres egne bosettingsområder.

Likevel: Dette angår nå langt flere enn samer i Finnmark. Det er også andre som er berørt av at staten overtok Finnmark. Gjennom en god og rettferdig Finnmarkslov vil alle finnmarkingers interesser bli ivaretatt på lik linje med andre brukere av utmark i Norge. Her har Sametinget og andre i Finnmark felles interesser: At Finnmarkingene bør være herre i eget hus. Ved å få identifisert og anerkjent eiendoms- og bruksrettighetene i Finnmark vil det dannes et grunnlag for at Finnmarkinger selv har kontroll over sine ressurser, og dermed også kontroll over sitt livsgrunnlag.

Når Ballo er superskeptisk til privatisering må det stå for hans regning, det kan riktignok være  at han har misforstått  når Sametinget nevner at etablerte særordninger skal selvsagt videreføres. Det er allerede etablert ordninger med forpaktning av multemyrer, fiskevann med videre for næringsvirksomhet. Sametinget har aldri akseptert at Staten selv såkalt ”privatiserte” rettighetene i Finnmark ved å selge disse for 4 millioner norske kroner til Statskog  i 1990 årene. Det som særlig kjennetegner tradisjonell samisk forståelse av eiendoms- og bruksrettigheter er at de er kollektive rettigheter og dette er vårt utgangspunkt.

Det er selvsagt vanskelig å informere godt nok om en lov som ikke er vedtatt ennå. Uansett la det være helt klart: Det er ikke Sametinget som ønsker hemmelighold, men Stortinget selv som har en arbeidsform som er unntatt offentlighet. Nå er det likevel slik at vi trodde at stortingsrepresentanter som Ballo i utgangspunktet hadde tilgang på informasjon som kunne opplyse han om fakta i forhold til Finnmarksloven.

Skal eiendoms- og bruksretten kunne anerkjennes slik ILO-konvensjonen nr. 169 krever, så må de først identifiseres. Det er dette en kommisjon skal gjøre, og dette er det også bred enighet om både i Sametinget og blant partiene på Stortinget. Dette er ikke ”privatisering”, men en måte å avklare rettighetsforhold på i Finnmark. Det er selvsagt at slike avklaringer kan utløse uenigheter. Ballo mener dette er et argument for at finnmarkingene bør overlate sine bruks- og eierrettigheter til staten. I motsetning til Ballo mener vi dette er uenigheter som befolkningen i Finnmark kan håndtere selv, og at staten må ha tillit til folket i Finnmark.

Hovedproblemet med Ballo sine utspill er at han sprer desinformasjon om Finnmarksloven. Det er flere nå som oppfatter det dit hen at Finnmarksloven vil bety at finnmarkingene ikke får innflytelse, men at dette overlates til store private eiere, kommisjoner og forvaltningsorganer. Dessverre har staten en god del av skylden, fordi regjeringen laget et lovforslag som har vært vanskelig å forstå – og som på enkelte sentrale punkter er helt nødvendig å endre for at det skal stå på trygg intern- og folkerettslig grunn. Vi i Sametinget ønsker å bidra konstruktivt for å få en lov som er innenfor internrettens og folkerettens rammer, og som tjener befolkningen i Finnmark på en så god måte som mulig.

NSR blir av Ballo stemplet som en reaksjonær gruppering med ekstremisme som hovedgeskjeft. Det er simpelthen ikke til å tro. NSR og Sametinget prøver nå å få til de viktigste endringene for den samiske befolkningen på mange tiår, som for øvrig alle i Finnmark vil nyte godt av. Arbeidet er komplisert og vanskelig – for oss og for alle andre berørte i Finnmark. SV var tidligere et parti som var mye enig med oss i kampen for urfolksrettigheter generelt og inkludert samiske rettigheter i våre egne områder. I striden om utbyggingen av Guovdageidnu/Alta var SV av de partiene som sterkest støttet samiske rettigheter. Da viste SV som parti  solidaritet overfor det samiske folk og finnmarksbefolkning. Vi vil på ny etterlyse SVs standpunkter og holdninger i forbindelse med Finnmarksloven, vi kan vanskelig få oss til å tro at Ballo virkelig representerer SVs samepolitiske ståsted. Ballo ønsker å slå politisk mynt på Finnmarksloven, han forsøker å bygge opp om konflikter mellom samene og det norske samfunn. I denne saken er det Ballo og Frp, og ikke samene, som fremstår som ytterliggående. Jeg har merket meg at særlig Frp sine representanter omfavner Ballos synspunkter. Til dette er det bare å si; fryktsprederne må ikke vinne frem, la oss få en rettferdig og god Finnmarkslov til beste for folket i Finnmark!