Mii rámidit lávdeogtti maid Jon Gauslaa lea jođihan ja mii lea bargan guhká hástaleaddji fágalaš ja politihkalaš gažaldagaiguin. Vuoigatvuođabargu lea ádjanan. Sámi organisašuvnnat leat lokten vuoigatvuođaáššiid maŋgii.

Komplisert debatt

Spørsmålene om samiske rettigheter har mange sider. Det er for det første en krevende og komplisert politisk og moralsk debatt, i alle fall når det er snakk om forvaltningen av ressurser og areal. Denne debatten er spennende og åpner for et handlingsrom, både hva angår ressursforvaltningen og fremtidig utvikling.

Det er for det andre en juridisk debatt. For NSR er det et helt klart utgangspunkt at man ikke kan vedta seg bort fra at eksisterende rettigheter. Samenes rettsutvikling har – på samme måte som den kulturelle og språklige utviklingen – blitt konsekvent underkjent og underslått. Det har ført til at samiske rettigheter ikke har hatt samme rettsvern som andre rettigheter. For samene bidrar dette til at vår ressursutnyttelse og våre næringer har kommet til kort i møtet det norske rettsapparatet og i norsk forvaltningssammenheng.

Det er for det tredje en debatt om demokrati og mindretallsutfordringer. I et demokrati vil et kjent og definert flertall kunne føre til at mindretallet ikke vil kunne oppnå tilslutning i saker av stor betydning for mindretallet. Slik sett blir det en systematisk ubalanse hvor mindretallet ikke kan oppnå å bli hørt eller tatt hensyn til.

Ikke svakere samiske rettigheter utenfor Finnmark

Det er ikke NSRs jobb å skape urealistiske forventninger til hva samerettsutvalgets forslag kan innebære. Det vil ingen være tjent med. Med utgangspunkt i at de samiske rettighetene ikke har en svakere karakter utenfor Finnmark mener vi at det er ytterst nødvendig å foreta en gjennomgang av samiske rettigheter fra Troms og sørover.

Samiske rettigheter er ikke særrettigheter, men har tvert om samme kvalitet som andre rettigheter. Det er her snakk om rettigheter som ikke har et tilfredsstillende rettsvern i dag, men som må håndteres på linje med andre rettsforhold og rettighetshavere. Disse rettighetene har ikke blitt anerkjent fordi rettighetshaverne har vært samer. Det er dette som gjør at NSR mener at behovet for en rettighetsgjennomgang og en identifikasjonsprosess er nødvendig, og at det er avgjørende at disse rettighetene anerkjennes.

Svartskogensaken er et eksempel på at en gruppe rettighetshavere i Troms fikk rettens medhold i forhold til de rettighetene de hadde i fellesallmenningen. En utvikling hvor samiske rettighetshavere må føre en serie individuelle rettssaker for å oppnå rettsvernet som andre rettighetshavere tar som en selvfølge er ikke en utvikling som vi ønsker oss. Vi tror på at samerettsutvalgets forslag vil gi oss et godt grunnlag for å føre nødvendige politiske debatter for å komme frem til gode løsninger på vanskelige spørsmål.

Eksempelet Finnmarkseiendommen

Fremleggelsen av samerettsutvalget vil nemlig gi oss en ny mulighet til å ha en god og konstruktiv debatt om ressursforvaltning og arealforvaltningen i egne nærområder. Eksempelet med Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen(FeFo) vil kunne danne en form for ramme for de debattene som vi vil delta i den nærmeste tiden.

Vi har sett at FeFo-styret har valgt en retning hvor de markerer seg som en sterk grunneier, og man har valgt en "aktiv" strategi. Det har vært fokusert mye på ulike forventninger og påfølgende skuffelser i offentligheten. Sett fra vårt ståsted er dynamikken i debatten om å ville "noe" med Finnmarkseiendommen et symptom på at ressursforvaltningen er viktig for mange.

Finnmarkslovens formål er å ta hensyn til samisk bruk og ressursforvaltning. FeFo-styret har etter vårt syn maktet dette i variabel grad. Finnmarkseiendommen er et eksempel på en utvikling hvor vanskelige avveiinger og avgjørelser om ressurs- og arealforvaltning er opp til oss i felleskap. Det vil ta år å utvikle Finnmarkseiendommen. Det er også en midlertidighet over forvaltningen inntil kommisjonen har utredet rettsspørsmål og særdomstolen for Finnmark er oppnevnt. Vi mener at det er positivt at vi selv forvalter og tar ansvar i spørsmål av viktighet for oss. Et eksempel var FeFo styrets vedtak om baglimit i rypejakta i år. Det vakte reaksjoner, men når bestanden er under press må det fattes ansvarlige vedtak.

Et handlingsrom

En overføring av arealene som staten i dag betrakter som statsgrunn til en sammenslutning som Hålogalandsallmenningen vil representere noe nytt for oss alle. Endringer koster, men like fullt snakker vi om et betydelig politisk handlingsrom i egen ressursforvaltning. Vi er opptatt av at eventuelle forvaltningsmodeller som vurderes må holde folkerettslig standard. Det må finnes løsninger for forvaltningen av grunnen hvor det eksisterer reell medbestemmelse for samene.

Av:

NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo

NSRs leder Silje Karine Muotka

Les mer om forslaget på justis- og politidepartementets nettsider.