I landsmøte-uttalelse nr. 1 fra 1969 krever NSR at de norske myndigheter bøyer seg for Høyesterettsdom av 20. april 1968 angående samenes rett til land og vann.
I praksis vil dette si:
- Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten.
- At myndighetene medvirker til en kartlegging av de samiske rettighetsområder.
- At det ikke legges hindringer for den samiske bruksutøvelse i de aktuelle områder.
- At den økonomiske gevinst fra disse områder går til samene selv.
- Enhver innskrening i disse rettigheter er gjenstand for erstatning etter vanlige regler.
Om begrepet "same"
I landsmøteuttalelse nr. 2 fra 1969 henstiller Norske Samers Riksforbund både til Det Norske Storting og Den Norske Regjering at en i framtiden utvider begrepene "same" og "samisk" i sin behandling av den samiske minoritet.
NSR peker dessuten på at den samiske befolkning ikke bare er konsentrert til Indre- Finnmark, men bosatt også i kystdistriktene i Finnmark samt i Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark. Dette forhold må tas med i betrakning når eventuelle hjelpetiltak vurderes.
Boligtiltakene
I 1969 tok NSR opp spørsmålet om boligtiltakene for Indre-Finnmark. Boligtiltakene for Indre-Finnmark ble vedtatt av Stortinget 14. januar 1971. Departementet har tatt hensyn til NSR's syn og kommentarer ved utforminger av tiltakene. I 1971 foreslo NSR opprettet en opplæringsbedrift i byggefag i Kautokeino. Bedriften skulle organiseres på en slik måte at den var tilpasset de behov og krav befolkningen i området har. Resultatet ble Finnmarksbygg i 1973, dog ikke etter intensjonene NSR hadde.
Nordisk Samisk Institutt
I 1970 henstiller NSR myndigheter i Norge, Sverige og Finland om å opprette et Nordisk Samisk Institutt. Instituttet kom igang i 1973 i Kautokeino.
Radiosendinger
NSR har flere ganger tatt opp spørsmålet om utviding av de nordsamiske radiosendinger og sendinger på lule- og sør-samisk (1970/74/77/78).
Skolesaker
NSR har gått inn for oppretting av et samisk skoleråd (1973/74), samisk gymnas (Reist av Karasjok Sameforening i 1962), samisk lærerutdanning (1973), lærebøker på samisk (1972/74), vurdering av mønsterplanen og krav om egne undervisningsplaner for grunnskolen i samiske distrikter (1970/72/73/74), stipendordning for all samisk ungdom (1969), opptakskriterier for samiske studenter til høyskoler og universiteter (1973) og fast status for sørsamiske skoler i Hattfjelldal og Snåsa (1973). Regjeringen opprettet Samisk Utdanningsråd i 1975, departementet har fulgt opp når det gjelder de andre spørsmål. Det står riktignok mye igjen.
Samisk næringsfond
NSR tok opp spørsmålet om et samisk næringsfond i 1973. Utviklingsfond for de sentrale samiske bosettingsområder ble opprettet av regjeringen i 1975. /St.meld.nr. 13 1974/75).
Kartlegge bruk av ressurser
Kartlegging og bruken av ressurser i det sentrale samiske bosettingsområde ble foreslått i 1973. Regjeringen fulgte opp med Ressursutvalget i 1975.
Samisk språklov
I 1970 henstiller NSR de norske myndigheter om at det snarest settes igang utredningsarbeid med sikte på å fremme forslag til en samisk språklov. En slik lov vil blant annet trygge retten til å få undervisning i og på samisk.
Samerådet
I 1977 uttaler NSR at Nordisk Sameråd bør organiseres til å bli de enkelte lands hovedorganisasjoners høyeste samarbeidsorgan innen rammen av de enkelte hovedorganisasjoners formålsparagrafer. Samarbeidet med de øvrige opprinnelige minoriteter skal i alminnelighet skje gjennom Nordisk Sameråd. NSR er medlem av WCIP, gjennom Nordisk Sameråd.
Resolusjoner gjennom 40 år
Nyere landsmøteuttalelser
Les mer om NSR
Kommenter denne artikkelen