Et enstemmig Sameting har i plenumsmøte fredag 12. mai 2005 gitt sitt samtykke til at Justiskomiteens flertallinnstilling fremmes for Stortinget slik den foreligger, og tilrår Stortinget å vedta innstillingen.

Skape egen framtid

Sametingspresident Sven Roald Nystø sier at det er en historisk dag for samene, andre finnmarkinger og for Sametinget. - Vi har klart med det her og binde sammen fortid, samtid og framtida til det samiske folk, sier Nystø, - Vi har med det her lagt til rette for at samene og den øvrige befolkninga i Finnmark i sterkere grad kan stå på egne bein og skape sin egen framtid uten å være så sterkt avhengig av staten.

Nystø mener at Finnmarksloven også er et oppgjør med statens historiske feilaktige handlinger her nord. Det er også historisk at finnmarkingene nå overtar eiendomsretten til land og vann i finnmark. - Det er et stort ansvar å bære, men jeg er sikker på at både samene og  andre innbyggere i Finnmark makter det for framtida, uttrykker Sven Roald Nystø .

Sven Roald Nystø takker det samiske folk og dem som i tidligere tider har arbeid med denne saken på ulike måter, og spesielt NSR for det enorme arbeidet og ressurser de har lagt ned i dette. – Jeg takker også samarbeidspartene i Sametinget, og takker for det samarbeidet vi har hatt med Justiskomiteen som ha brakt det resultat som vi nå kan leve med, selv om Finnmarksloven etter vår mening har ufullstendige sider ved seg. 

Et skritt i riktig retning

NSRs leder og presidentkandidat Aili Keskitalo er ikke fornøyd med alle deler av Justiskomiteens innstilling til ny Finnmarkslov, men hun fremhever at helheten i loven er et skritt i riktig retning. Hun er stolt og glad over den rollen NSR har hatt i denne prosessen. Keskitalo er svært takknemlig for det enorme arbeidet våre samiske ledere har gjort for å legge til rette for framtidens samepolitikere.

- Jeg har med store interesse fulgt debatten i dag, og merket meg at nesten samtlige som tok ordet på Sametingets talerstol nevnte de samiske fiskerettighetene, både Sametingsrepresentantene og Stortingsrepresentantene, konstaterer Aili Keskitalo. Keskitalo er klar på at det neste skrittet i den samiske rettighetskampen vil være å sikre de samiske rettighetene til fiske. Sametinget fikk ikke gjennomslag for konkrete bestemmelser om sjøsamers og andre finnmarkingers rettigheter til fiske i Finnmarksloven, men Justiskomiteen har likevel fremmet forslag til  romertallsvedtak der Stortinget ber  regjeringen om å utrede rettighetssituasjonen på kysten av Finnmark, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stortinget. – Vi vil sørge for at regjeringen følger opp Stortingets pålegg, lover Aili Keskitalo.

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo sier at det nå er svært viktig å informere befolkninga i Finnmark om både innholdet i Finnmarksloven, men også den historie og bakgrunn som ligger til grunn for at man nå får loven. – Debatten som har rast, og særlig oppslutningen om underskriftskampanjen mot Finnmarksloven har avdekket at folk ikke har fått tilstrekkelig og riktig informasjon, mener Keskitalo. Aili Keskitalo støtter Sametinget i at det må fra regjeringens side, i samarbeid med Sametinget og Finnmark Fylkeskommune i gangsettes et omfattende informasjonsarbeid.

Sametingets vedtak:

Sametinget viser til Justiskomiteens utkast til innstilling O.nr.80 (2004-2005)
om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven), av 9. mai 2005.

Sametinget konstaterer at Finnmarksloven er et viktig fremskritt i sikringen og anerkjennelsen av samenes rettigheter til land og naturressurser etter intern rett og folkerett.

Finnmarksloven fører sammen samenes fortid, nåtid og fremtid. Loven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samene for tidligere tiders urett, og behovet for å sikre at samenes mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i fremtiden.

Det framheves at Finnmarksloven markerer et historisk skille når det gjelder de prinsipper forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark skal bygge på. Finnmarkslovens grunnsyn er at forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark særlig skal sikre samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Dette grunnsynet og den prinsipielle anerkjennelsen av samenes rettigheter, er selve fundamentet for Finnmarksloven, og vil forhåpentligvis gi virkninger for tilsvarende prosesser om samenes og andre urfolks rettigheter i andre områder og i andre land.

Det konstateres at lovforslaget anerkjenner at samene gjennom sin bruk etter alders tid har etablert rettigheter til grunn og ressurser i Finnmark, og at disse rettighetene består og skal kartlegges og sikres ved egne prosesser. Den tradisjonelle samiske utmarksbruken har ved denne loven fått sin første lovmessige anerkjennelse, noe som har vært av stor betydning for Sametinget.

Sametinget vil framheve at Finnmarkskommisjonen og særdomstolen skal bygge sine avgjørelser på gjeldende rett, og ser det som positivt at samiske sedvaner og rettsoppfatninger og folkeretten er viktige rettskilder. En slik anerkjennelse av samisk sedvanemessig bruk vil bidra til at kommende generasjoner samer sikres en trygg framtid med bakgrunn i deres forfedres bruk av deres tradisjonelle områder. Sametinget legger til grunn at dette bør få virkning også i den generelle rettsanvendelsen

Sametinget vil framheve det positive i at loven gir ILO- konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter forrang foran Finnmarksloven hvis lovens bestemmelser strider mot konvensjonen. Finnmarksloven innebærer dermed at Norge et stykke på vei gir konvensjonen den status urfolks menneskerettigheter bør ha i landets lovgivning. Vi forventer at norsk lovgivning vil utvikle seg videre i denne positive retning.

Sametinget forventer at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av relevant lovgiving slik at også disse er i samsvar med folkeretten og Finnmarksloven.

Sametinget vil understreke den grunnleggende betydningen av at staten overfører grunnbokshjemmelen og rådigheten til grunn og ressurser til et nytt selvstendig organ, der Sametinget er en likeverdig part.

Sametinget konstaterer at loven langt på vei innebærer en anerkjennelse av Sametinget som forvalter av de samiske verdiene ved at Sametinget skal gi retningslinjer for hvilke hensyn som skal tas av både statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter ved endringer i bruken av utmarka. Ved vurderinger av om det skal tillates utvinning av mutbare mineraler i Finnmark, skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur med næringer og utmarksbruk.

Sametinget konstaterer at samene og den øvrige befolkningen i disse områdene har rettigheter til fiske og andre fornybare marine ressurser i de kystnære områdene. Det tradisjonelle kyst- og fjordfiske må sikres. Det framheves derfor som særlig viktig at utredningen om retten til å fiske i havet utenfor Finnmark må gjennomføres raskt, og følges opp med lovfestede rettigheter og en utvidelse av Finnmarkskommisjonens mandat til også å identifisere rettigheter til utnyttelse av de marine ressurser. Utredningen om rettighetene til de marine ressursene må fullføres før utløpet av neste stortings- og sametingsvalgperiode.

Det slås fast at sikring av samiske rettigheter, etter intern rett og folkerett, i østsamiske områder og for sjøområdene, er neste skritt i rettighetsarbeidet i Finnmark. Sametinget vil videre understreke at arbeidet med disse spørsmål må igangsettes snarlig og prioriteres.

Sametinget ser det for øvrig som naturlig at arbeidet med å sikre kyst og fjordbefolkningens rett til sjøfiske også følges opp i områdene sør for Finnmark.

Sametinget vil fremheve at Stortinget har tatt Norges folkerettslige forpliktelse om å konsultere det samiske folk ved arbeidet med Finnmarksloven på alvor, og at dette er nytt i forhold til landets konstitusjon. Sametinget vil videre framheve at konsultasjonene har vært svært nyttige i arbeidet med å finne frem til et forslag som Sametinget kan gi sitt samtykke til

Debatten omkring Finnmarksloven har avdekket et meget stort informasjonsbehov både om selve loven og de forhold den springer ut fra. Det må derfor – fra Regjeringens side, i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune, snarlig settes i gang et omfattende informasjonsarbeid for å motvirke de feilaktige opplysninger som er systematisk spredt om innholdet i loven og virkningen av den. Sametinget støtter i denne forbindelse justiskomiteens flertall som ber Regjeringen iverksette et hensiktsmessig informasjonsopplegg.

Sametinget kan på denne bakgrunn gi sitt samtykke til at Justiskomiteens flertallsinnstilling fremmes for Stortinget slik den forligger, og tilrår Stortinget å vedta innstillingen.

Justiskomiteens innstilling til ny Finnmarkslov finner du her