Hopp til innhold

Ber Sametinget om å anbefale gjeninnføring av 5-km-grensen

NSR/SfP foreslår at Sametinget tilrår å gjeninnføre 5-km-grensen for innlandsfiske i Finnmark.

Ørret (Salmo trutta)

Nå har alle like stor rett, som eierne av Finnmark, finnmarkingene, representert ved FeFo, til å fiske etter innlandsfisk som ørret og røye i Finnmark. Dette ønsker Trond Are Anti fra NSR/Sfp å gjøre noe med.

Foto: Rainer Prang / NRK

Under kunngjøring av nye saker på Sametinget vil NSR og Samefolketsparti foreslå at Sametinget kommer med en anbefaling om å gjeninnføre 5-km-grensen for innlandsfiske i Finnmark.

«Bakgrunnen for forslaget var at 5-km-grensen var en forvaltningsmodell som regulerte innlandsfiske i Finnmark. Utlendinger fikk ikke da lov til å fiske i fjellvann og innsjøer lenger enn 5 kilometers avstand fra offentlig veg. Det vil si at de ikke fikk fiske etter såkalte ikke-anadrome fiskearter som eksempelvis røye og fjellvannsørret», skriver Trond Are Anti, representant for NSR/SfP i Østre valgkrets, i en pressemelding.

Loven ble opphevet da Finnmarksloven kom

5-km-grensen ble opphevet da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005..

«Opphevingen av 5-km-grensen i 2005 har medført til store konsekvenser for lokalbefolkningen da det ble en dramatisk økning i antall utlendinger som fisker i Finnmarks fjellvann og innsjøer», skriver Anti.


Mener utenlandske fiskere kan ta med fiskesykdommer

Anti er bekymret for utviklingen og er redd for at vann og elver blir ødelagt og at samisk kultur står i fare. Anti viser blant annet til en episode der utenlandske statsborgere ble anmeldt for å ha brukt levende agn i forbindelse med innlandsfiske i Sør-Varanger i Finnmark.

Trond Are Anti

Trond Are Anti vil be Sametinget om å tilrå gjeninnføring av 5 km regelen. (Fra Sametingets talerstol ved en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Dette er strengt forbudt og har stor risiko for å bringe sykdommer.

Anti ser nå er at det er flere og flere utlendinger som bruker muligheten til å fiske i innsjøer og fjellvann i Finnmark.

«Utenlandske fiskere fortrenger på den måten lokalbefolkningen bort fra sine tradisjonelle områder», skriver Anti.

Ivaretok ikke samiske interesser

I Finnmarkslovens formålsparagraf står det: «Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.»

Opphevingen av 5-km-grensen ivaretok ikke de samiske interesser, er ikke det beste for innbyggerne i fylket og særlig for de som for har samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv som grunnlag, mener Anti.

ILO-konvensjonen kan anvendes

Anti ser også på muligheten til å regulere/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark med utgangspunkt i folkerettslige siden av saken.

ILO-konvensjon nr. 169, Urfolkskonvensjonen som er ratifisert av Norge, som vedrører samenes rett til naturressurser, så ser Anti muligheten til å regulere/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark.

Anti viser til artikkel 7.4 hvor det står følgende: «Regjeringen skal, i samarbeid med vedkommende folk, treffe tiltak for å verne og bevare miljøet i de territorier der de bor.»

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK