Hopp til innhold

– Samerådet er ikke overflødig

Nyvalgt president i Samerådet mener at organisasjonen har mange viktige oppgaver foran seg i årene som kommer.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Áile Jávo (36) har vært aktivt med i samepolitikken siden hun var 18 år gammel. Nå synes hun det var på tide å ta ansvar med å lede Samerådet inn i en ny tid. - Videoreporter: Dan Robert Larsen - Opptak i Murmansk: Jevgenij Kirillov

– Samerådet er en uavhengig frivillig samisk organisasjon. Vi samler alle de samiske organisasjonene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er en arena som kan fremme samenes syn på tvers av landegrensene, forklarer Samerådets president Áile Jávo.

Áile Jávo

Áile Jávo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Jávo ble under den 20. Samekonferansen i Murmansk nylig valgt som ny president i Samerådet for de neste fire årene. Den neste samekonferansen holdes i Trondheim i 2017 i forbindelse med 100-årsjubileumsåret til det første nordiske samemøtet i Trondheim 6. februar 1917.

36-åringen fra Karasjok er gift og har to barn. Halvparten av livet så langt har hun brukt til samepolitikk.

– Jeg har vært samepolitisk aktiv ganske lenge, siden jeg var 18 år gammel, både gjennom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samerådet, forklarer Jávo.

– Truet med kutt lenge

Det er Nordisk ministerråd som er hovedfinansiør av Samerådet, men de har allerede i flere år truet med kutte hele pengestøtten fordi de ikke lenger kan se nytten av denne samiske organisasjonen.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har nemlig etter ministerrådets mening tatt over mye av det Samerådet hadde ansvaret for tidligere.

– Vi har i flere år hatt den trusselen hengende over hodet på oss. Bevilgningene har blitt kuttet ganske drastisk de siste årene. Dette har påvirket vårt arbeid ganske kraftig. Det er noe jeg kommer til å prioritere fremover å sikre finansieringen og å øke finansieringen. Nå er vi i dialog med ministerrådet angående dette. Vi er også på utkikk etter alternative finansieringsmuligheter, opplyser Jávo.

Etter opprettelsen av Sameting i Norge, Sverige og Finland og deres nylig etablerte samarbeidsorgan Samisk parlamentarisk råd, har Samerådet mer og mer fått en NGO-status (Non-Governmental Organization), der det primært representerer de deltakende organisasjonenes syn på samisk og annen urbefolkningspolitikk både nasjonalt og internasjonalt.

Internasjonalt arbeid

Samerådets status som såkalt ikke-regjerende organisasjon (Non-Governmental Organization - NGO) er i følge Jávo viktig i rådets internasjonale arbeid. Det vil si i både FNs permamente forum for urfolkssaker og i Arktisk råd.

– Det internasjonale arbeidet er viktig fordi man der lager en del politiske instrumenter og setter viktige ting på plass. Det er noe Samerådet har prioritert kraftig frem til nå, og det kommer vi fortsatt til å gjøre. Det vi nå skal ha økt fokus på er å bringe hjem det internasjonale arbeidet. Da vil vi vise hvordan vi kan dra nytte av for eksempel ILO-konvensjonen, FNs urfolksdeklarasjon og sånne ting, sier Jávo.

Hvordan vil dere gjøre det?

– Blant annet bistår vi nå Áborášša og Fiettar reinbeitedistrikter når det gjelder gruvevirksomhet i deres områder, svarer hun.

Hvorfor er det viktig for dere å være med i Arktisk råd?

– Der jobbes det blant annet med de store klimautfordringene. Det er veldig viktig å synliggjøre og forklare hvordan dette påvirker det samiske samfunnet, og spesielt samiske næringer som for eksempel reindrifta, forklarer Jávo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Egil Olli, FNs permanente urfolksforum

Sametingspresident Egil Olli (Ap) har representert den norske stat de gangene han har deltatt i FNs permanente forum for urfolkssaker. Samerådet på sin side er en ikke-regjerende organisasjon.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men kan ikke sametingene i Norge, Sverige og Finland ta seg av dette internasjonale arbeidet?

– Sametingene har en litt annen rolle. Internasjonalt, for eksempel i FN-systemet, sitter sametingene ved statens bord. Vi i Samerådet sitter derimot ved urfolksbordet, for å si det sånn, opplyser Samerådets president Áile Jávo.

Medlemsorganisasjoner i Samerådet:

  • Norske Samers Riksforbund (NSR)
  • Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL)
  • Samenes Folkeforbund (SFF)
  • Samernas Riksförbund (SSR)
  • Same Ätnam - Den Samiska Riksorganisationen RSÄ
  • Saami Association of Kola Peninsula
  • OOSMO Saami Association of Murmansk Region
  • Finske Samers Sentralforbund

Her er de faste medlemmene av Samerådet:

Åsa Larsson Blind, SSR
Lea Simma, SSR
Kristina Nordling, RSÄ
Per Olof Nutti, BEO
Tatjana Egorova, AKS
Andrej Danilov, OOSMO
Áile Javo, NSR
Geir Tommy Pedersen, NSR
Olav Mathis Eira, NBR
Ellen Inga Turi, NBR
Bjørg Bonk, SSF
Ara Aikio, SSG
Niko Valkeapää, SSG
Jouni Lukkari, SSG
Anne Nuorgam, SSG

Áile Jávo og Olav Mathis Eira

NYTT OG GAMMELT: Áile Jávo sammen med avtroppende president Olav Mathis Eira.

Foto: Jevgenij Kirillov / Frilans

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK