Hopp til innhold

«Samebenken» skaper debatt

– En liten gjeng samer på bakerste benk i Stortinget vil ikke kunne gjøre i nærheten av alt Sametinget gjør i dag.

Erna Solberg og Jens Stoltenberg Stortinget

Bildet er fra en debatt på Stortinget tidligere i år. Erna Solbergs ungdommer i Unge Høyre har en idé om faste plasser for samene på Stortinget.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Mikkel Berg-Nordlie

Mikkel Berg-Nordlie.

Foto: Privat
Vibeke Larsen

Vibeke Larsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Frank Bakke-Jensen

Frank Bakke-Jensen.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK
paul joakim sandøy UH

Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy.

Foto: Siv Sandvik / NRK
Johan Vasara

Johan Vasara.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK
Bent Høie (Høyre)

Bent Høie.

Foto: Aas, Erlend, Erlend Aas / Scanpix
Inga-Lill Sundset

Inga-Lill Sundset.

Foto: Arbeiderpartiet
Jánoš Trosten

Jánoš Trosten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det skriver Mikkel Berg-Nordlie på sin Twitter-konto mandag. Han er forsker ved NIBR internasjonal avdeling.

Unge Høyres idé om å erstatte Sametinget med en egen «samebenk» på Stortinget har skapt debatt på sosiale medier som Twitter og Facebook.

NRK Sápmi bragte nyheten lørdag under Høyres landsmøte.

– Er framtidas Høyre sånn?

Unge Høyre svarer Mikkel Berg-Nordlie på Twitter:

– Dette er en idé fra et UH-medlem i en debattbok, ikke UH-politikk. Spennende diskusjon!

Også Høyre presiserer at dette ikke er partiets vedtatte politikk:

– Husk at det kun er et forslag fra et medlem i @Ungehoyre og ikke vedtatt partipolitikk.

På Twitter spør Mikkel Berg-Nordlie videre:

– Ja, men disse avviklingsutspillene kommer ofte kommer fra partiets unge. Er framtidas Høyre sånn?

Og Høyre svarer:

– Det kan ikke vi her på Høyres hus spekulere i. Våre unge medlemmer har sine egne meninger.

«Voksen-Høyre» uenig

I dag er Anne-Marit Eira Høyres eneste sametingsrepresentant. Hun gir overfor NRK uttrykk for at idéen om «samebenk» er god.

Sametinget kan gjerne legges ned hvis den blir erstattet med faste plasser for samene på Stortinget, sier hun til NRK.

På sosiale medier har noen oppfattet dette som et ønske om at Høyre vil nedlegge Sametinget.

– All makt konsentreres til Stortinget! UH vil legge ned Sametinget, og støttes av Høyres repr på Sametinget, skriver Mariann Wollmann Magga på Twitter. Hun er Aps førstekandidat ved sametingsvalget i Østre valgkrets.

Også Aps presidentkandidat Vibeke Larsen kaster seg inn i Twitter-debatten:

– Du er uenig i at nedleggelse av Sametinget og opprettelse av samebenk på St.tinget svekker samisk demokrati?

Skriver Larsen og adresserer spørmålet til Frank Bakke-Jensen; Høyres sentralstyremedlem og stortingsrepresentant.

Bakke-Jensen svarer:

– Uenig med UH om samebenk men denne debatten startet med påstand om at UH var samefiendtlig. Oppklart

For Aps visepresidentkandidat Johan Vasara er dette betryggende å lese. På Twitter skriver han:

– Betryggende å høre Høyres stortingsmann @BakkeJensen si seg rungende uenig i @frp_no og @Ungehoyre sine "ideer" om å nedlegge Sametinget.

Også under nett-tv-debatten fra Høyres landsmøte som NRK Sápmi la ut lørdag, understreket Bakke-Jensen at nedleggelse av Sametinget på ingen måte var aktuelt.

Høyre er grunnleggende uenig med Fremskrittspartiet om å legge ned Sametinget, sa han i debatten.

Ap-same takker Høyre-leder

Under landsmøtet kommenterte Høyres 2. nestleder Bent Høie idéen fra partiets ungdomsorganisasjon. Han svarte kontant at idéen var dårlig, og la til:

– Det er helt avgjørende at vi har et Sameting i Norge som er det representative utvalget for urbefolkningen i Norge, sa Høie til NRK Sápmi.

Aps sametingsrepresentant Inga-Lill Sundset kommenterer dette slik på Twitter:

– Takk @BentHHoyre for at du ikke vil bytte ut Sametinget med samebenk. Et godt demokrati er ikke dårlige snarveier.

NSR: – Resirkuleres av andre

Norske Samers Riksforbunds presidentkandidat Aili Keskitalo har lagt ut denne kommentaren på NSRs åpne Facebook-gruppe:

– Mange tidligere NSR-forslag som resirkuleres av de andre. Dette var også diskutert på slutten av 80-tallet, men ikke som et alternativ til Sametinget, men som et supplement til Sametinget. Samer skulle kunne velge om de ville stemme innenfor geografiske valgkrets (fylke) eller en egen samisk valgkrets til Stortingsvalget.

Dette kommenterer Else Grete Broderstad slik:

– Ja, en slik ide var en del av diskusjonsgrunnlaget for NSRs deltakelse i sametingsvalget. Ideen ble henta dels fra maoriene, men maoriene utgjør en langt større andel av den totale befolkninga på NZ, enn tilfellet er for samene i Norge. At denne ideen i notatet om "siida-modellen" ble parkert, tror jeg var fornuftig.

Broderstad er administrativ leder ved Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Árjas tredje kandidat i Østre valgkrets, Jánoš Trosten kommenterer på Twitter:

– Maid ipmašii? Cuoŋománu vuosttaš beaivvi leaika?

(Du verden? 1. aprilspøk)

Hva mener du? Kommenter nedenfor på Disqus!

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK