– Jeg tror at for politikere er tillit langt viktigere enn populæritet. Populæritet er likevel en del av den tilliten som folk viser deg ved at de også stemmer på deg. Men for å få tillit hos folk, så må man også være synlig, sier Aili Keskitalo.
Hun er leder og presidentkandidat i Norske Samers Riksforbund (NSR), og tror at dagens sametingspolitikere må være mer tilstede på alle arenaer for å stå igjen som en vinnende part under valget.
- Les også:
Upopulære politikere?
Det er ennå fem måneder til det norske sametingsvalget, men allerede om en måned går samene på svensk side av Sápmi til valg.
Men av representantene er det få som er populære og som har tillit blant folk, viser en undersøkelse utført av STV Sápmi og SR Sápmi. Hele 60 prosent av velgerne vet fortsatt ikke hvem de skal stemme på om knappe fire uker.
– Dersom folk ikke kjenner til deg, eller hvilke saker som er viktige for deg, så er det vanskelig å få folks tillit. Man må profilere seg selv, sier Aili Keskitalo.
Twitrer fra plenumsmøtene
Mange norske sametingsrepresentanter er aktive på Twitter, blant annet under plenumsmøtene der de oppdaterer hva som blir sagt fra talerstalen mens det skjer. Diskusjoner relatert til høstens sametingsvalg knagges for eksempel nå med #valga13 som gjør tweetene søkbare for andre.
Aili Keskitalo fra NSR har både Twitter-konto og egen blogg der hun får direkte tilbakemeldinger fra folk.
Hun sier at den moderne sametingspolitikeren må være aktiv både i lokalsamfunnet, i egen valgkrets, i tradisjonelle medier som NRK Sápmi og i sosiale medier.
– Det er nærmest forventet at man er med også der. Det kan være utfordrende å måtte ta alle disse hensynene samtidig som man skal gjøre den viktigste jobben, nemlig å jobbe med ulike saker på et politisk nivå, sier Keskitalo.
– Men hvordan måler man om man har lykkes og om man er populær nok?
– For en politiker er det nok valgdagen som avslører realiteten, da ser man om man har vært flink nok til å kommunisere med sine velgere, sier hun.
- Les også:
Árja-Laila legger ut bilder
Laila Susanne Vars er nå visepresident i Sametinget og hun er Árjas presidentkandidat til høstens valg. Også hun er deltar på sosiale medier, og mener at det har blitt en viktig kommunikasjonsarena.
Hun mener at man som politiker må være tilstede i sosiale medier, men hun understreker at sosiale medier alene ikke kan gi populæritet.
– Politisk populæritet kommer ikke gratis. Som politiker må man hele tiden bevise at man fortsatt fortjener tillit blant folk. Populæritet kommer av handling, men også av hvor flink man er å kommunisere sitt engasjement til sine velgere.
Vars sier til NRK at hun blant annet legger ut en del bilder på Twitter, der hun viser folk hvor hun er og hva hun gjør. Nå har hun vært i Wales og har lagt ut bilder av skoler som Sametinget har besøkt, slik at velgerne kan se hvordan hun jobber.
– Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonsarena der velgerne kan snakke med politikeren direkte, stille spørsmål, kritisere og noen ganger også gi ros, sier Laila Susanne Vars.
- Les også:
– All PR er god PR
Toppkandidat Marit Kirsten Anti Gaup i Arbeiderpartiet i Ávjovárri valgkrets, er enig i at politikere må være i vinden for å lykkes under valget. Selv er hun ikke på Twitter, men hun bruker Facebook aktivt.
– Det er veldig viktig at man er synlig. Det er nesten litt sånn at all PR er god PR, og kommunikasjon med vanlige folk er viktig. Det er bare å erkjenne at man lever i en tid der data er viktig, og man må være på Facebook for å profilere seg selv og sine saker som politiker.
– Bruker du Facebook til politiske diskusjoner?
– Ikke i så stor grad på min egen profil, men vi har egne sider for partiet der politikken er sentral. Men det er ikke til å komme unna at det selvsagt blir litt politikk også i det hverdagslige snakket på Facebook, sier hun.
- Les også:
Vil ha politikere med på eldretreff
NRK Sápmi tok i dag turen til et eldretreff i Kautokeino for å høre med samfunnets eldste velgere om hva de synes om saken. Og mens pensjonistene i Kautokeino møtes til samvær tre ganger i uken, er det langt sjeldnere at en politiker tar turen.
– Om politikere skal nå ut til de eldre, så må de oppsøke oss. Det er ikke mange eldre som har Facebook. Jeg har riktignok en profil der, men det er jo så mye morsommere å treffe dem ansikt til ansikt så man får spørre rett ut hva de mener, sier Edel Hætta Eriksen med en liten latter.
Og hun vet godt hva hun snakker om. Edel Hætta Eriksen er over 90 år gammel og har vært en sentral skikkelse i det samiske samfunnet. Hun var den første direktøren i Samisk utdanningsråd i 1977, hun har vært kulturpolitiker og pedagog.
Og under et folkemøte for to år siden i Kautokeino der fylkets politiske listetopper deltok, rettet hun en kraftsalve mot Fremskrittpartiets representant Claus Jørstad vedrørende partiets samepolitikk.
– Snakker dere politikk på eldremøtene deres?
– Ja, det er klart at vi noen ganger diskuterer både politikere og politikk. Så lenge vi bryr oss om samfunnet så stemmer vi også, sier Edel Hætta Eriksen.
- Les også:
- Les også:
Politikere på hjemmebesøk?
Pensjonist Isak Turi (75) har også selv vært politiker før. Han har verken Twitter eller Facebook sier han, men han forstår at dagens politikere må ha profiler på sosiale medier for å nå ut til yngre mennesker.
Om politikere skal overbevise ham, må det mer til enn tasting på et tastatur.
– I gamle dager avholdt vi folkemøter, men jeg har forstått det slik at det er lite oppmøte på slike møter i dag. Og så husker jeg at kommunepolitikerne før i tiden dro på besøk til folk hjemme hos dem. Det var en fin måte for politikere å bli kjent med folk samtidig som man bedrev politikk. Slik gjorde vi det i gamle dager, kanskje man skulle gjort det igjen, sier Isak Turi til NRK.