Hopp til innhold

Ny ČSV-sang for samisk selvfølelse

Med en ny samisk kampsang ønsker samisk ungdom å være med på å gi unge samer en styrket samisk selvfølelse og større interesse for politikk.

ČSV-gávnnadeapmi

Ungdommene har denne helga jobbet både med teksten og melodien til den nye sangen.

Foto: Jon Isak Lyngman Gælok / NRK

En av de rundt 20 ungdommene som denne helga har vært samlet i Tverrelvdalen i Alta er Anna-Katri Helander (17).

Ungdommene deltok i Norske Samers Riksforbund Ungdoms (NSR-U) «ČSV-gávnnadeapmi». Den nye ČSV-sangen er en av de konkrete resultatene av helgas arbeid.

– Vi håper å vekke selvfølelsen til samisk ungdom og deres interesse for politikk, forklarer Helander.

– Lett å forstå

Viktor Inge Paulsen fra Tysfjord i Nordland var ned på å skrive sangen.

– Vi tenkte at sangen skulle være veldig ČSV, men uten at selve begrepet ČSV nevnes i sangen. Den skulle være lett å forstå slik at alle klarer å få med seg meningen med sangen, selv om de ikke kan så godt samisk, forklarer Paulsen.

Versene i sangen er på tre ulike samiske språk, to vers på nordsamisk og et vers hver på lule- og sørsamisk.

– Vi har to vers på nordsamisk. I utgangspunktet skulle alle versene være på nordsamisk, men da måtte jeg som lulesame trå til og si at jeg vil ha lule- og sørsamisk med. Da er det blitt sånn at ett vers går tre ganger på tre forskjellige samiske språk, opplyser Paulsen.

(Artikkelen fortsetter under lydfilen)

Musikeren Max Mackè (i bakgrunnen) ledet arbeidet med å lage den nye sangen. Innslaget er for det meste på nordsamisk.

Vil bli kjent med samisk historie

Det var NSR-U som hadde invitert ungdommen til samlingen denne helga. Først og fremst skulle ungdommen få muligheten til å bli kjent med hverandre og å knytte vennskapsbånd.

Tore Bongo

Tore Bongo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ungdommene selv ønsket også å bli mer kjent med samisk historie. Mange av dem mener de har lite kunnskaper på dette feltet.

Programmet var blitt tilrettelagt av ungdommene selv og det var de som inviterte foredragsholdere. Musikeren ledet arbeidet med å lage den nye sangen.

Tore Bongo fra Folkeaksjonen mot Alta-utbyggingen fortalte om sine ærfaringer fra samekampen på 1970- og 80-tallet.

John Trygve Solbakk var med på å innføre ČSV-begrepet på 1970-tallet og han foreleste om bakgrunnen for begrepet og hvordan han selv har viet sitt liv til å fremme det samiske i flere sammenhenger og arenaer.

John Trygve Solbakk

John Trygve Solbakk.

Foto: Mattis Hætta/NRK

Solbakk berømmet ungdommen for at de selv har tatt initiativ til å lære mer om samisk historie og kultur. Samtidig synes han det er svært beklagelig at det fortelles så lite om dette gjennom det norske skolesystemet.

– Interessen for samebevegelsen og for samiske saker ser ut til å leve i beste velgående blant samisk ungdom. Ungdommene som er samlet her vil jeg kalle for «etterkommere av den frie samebevegelsen». Det er jo stort sett NSR-ungdom som har deltatt i helgas samling, minner Solbakk om.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK