Hopp til innhold

ČSV-skolering

Rundt 20 ungdommer er samlet i Tverrelvdalen, for å følge ČSV-Gávnnadeapmi.

ČSV-Gávnnadeapmi

ČSV-Gávnnadeapmi ungdommen er samlet på samme sted som stilla-aksjonistene var lenket sammen.

Foto: Pressebilde / NSR-U

Norske Samers Riksforbund ungdomsuvalgsleder (NSR-U) Piera Heaika Muotka (20) utdyper: – Vi oppdaget det at på skolen så lærer vi egentlig ikke så veldig mye om det. Vi lærer de grove trekkene om hva som skjedde i Stilla for noen tiår siden, men vi lærer ikke så mye utover det.

Alta demningen

Alta demningen slik den er i dag. Den ble satt opp, men ikke så så enorm som det Stortinget ville ha den.

Foto: Jon Isak L. Gælok / NRK

Muotka sier at han gjerne beundrer det at de den gang klarte å få til noe. Han legger også til at uten den generasjonen hadde nok ikke det samiske stått så sterkt i dag.

– De tok fremtiden i sine egne hender.

– Ja-ja, de går vel kanskje med kofte i Alta?!

16 år gamle Ronja Larsen er tilreist fra Tysfjord for å delta på ČSV-seminaret. Hun sier at hun har opplevd dårlig med tilbud om å lære seg samisk og ei heller om den samiske kultur eller historie generellt under hennes skolegang.

Jeg kan å snakke samisk men jeg tør det ikke der jeg bor - det føles som om jeg er den eneste samen på Nesna.

Ronja Larsen

Ronja vil ikke påstå at hun skjuler at hun er same, men hun medgir at det nok er et lite tabu der hun bor.

– Dette her var min sjanse, jeg tenkte at hvis jeg drar hit så tør jeg kanskje gjøre mer.

Hun fortsetter med å fortelle at det er en ensom tilværelse å være same på Nesna.

– Jeg kan å snakke samisk men jeg tør det ikke der jeg bor - det føles som om jeg er den eneste samen på Nesna.

Den samiske kofta er heller ikke akseptert i hjembygda til den unge jenta.

– Det er liksom ikke okei og folk ser rart på meg når jeg går med kofta. Jeg har bestandig syntes at det har vært veldig dumt. Så da forespørselen kom bestemte jeg meg med en gang for å dra.

Ronja Larsen

Ronja Larsen (16) tør nesten ikke snakke samisk der hun bor.

Foto: Jon Isak L. Gælok / NRK

Jeg fikk beskjed om å ta med kofta, og jeg nølte litt, men tenkte; «Ja-ja, de går vel kanskje med kofte i Alta?!»

Ronja ler, så forteller hun at da hun tok på seg kofta fikk hun lyst til å springe overalt og rope ut:

– Se, jeg er same!

Nå har hun lyst til å engasjere seg mer samepolitisk.

Forme fremtiden

Ungdommene har vært oppi Stilla og andre lokaliteter hvor det var aktivitet under demonstrasjonene mot utbyggelsen av Alta/Kautokeino-vassdraget.

De tok fremtiden i sine egne hender.

Piera Heaika Muotka

Piera Heaika Muotka synes det er av verdi å se med egne øyne hvor det hele fant sted.

På spørsmål om ČSV-ånden er på fremmars svarer Muotka at det kommer an på hvordan man definerer ČSV.

Om man definerer det til å være stolt av sin samiske tilhørighet og vise den frem, så mener han at det er på fremfart. Han forteller at de har medlemmer som arrangerer koftedag på skoler, det er en måte å vise samiskhet på.

Piera Heaika Muotka

Piera Heaika Muotka er leder i NSR-U.

Foto: Jon Isak L. Gælok / NRK

– Målet med seminaret er ikke er at man nødvendigvis skal ha blitt en 100 prosent ČSV-er etter helga men at man kanskje innser at bare man engasjerer seg og bare man har en mening så kan man forme framtida.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum