– Jeg er forundret over at det er mulig med et slikt rot det året barentssamarbeidet skal holde 20-årsjubileum. Jeg hadde fått den forståelsen at i år skulle vi løfte barentssamarbeidet og urfolkssamarbeidet og ikke stikker kjepper i hjulene på dette samarbeidet, sier Aili Keskitalo.
Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet har imidlertid stoppet en bevilgning på 39,5 millioner kroner til Barentssekretariatet for 2013 uten at det er kommet noen god forklaring på det.
Både leder Rune Rafaelsen og styeleder Målfrid Baik i Barentssekretariatet sier at de ikke forstår hvorfor dette skjer.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Vanlige mennesker taper på dette
Det er flere samiske og andre urfolksprosjekter som går en usikker fremtid i møte på grunn av pengetørken i Barentssekretariatet.
Realfags- og språkelever i Kautokeino har planlagt skoletur like etter påske til Kolahalvøya i Russland. De skal blant annet besøke en videregående skole i Murmansk der de har lyktes særdeles godt med realfagsundervisningen.
De skal også innom et atomkraftverk lengst sør på Kolahalvøya.
Til dette prosjektet har de fått et tilsagn om støtte på 140.000 kroner.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Joike- og sangkonkurransen Sámi Grand Prix i Kautokeino har søkt Barentssekretariatet om en støtte på 100.000 kroner for å kunne ha med en russisk joiker og en sanggruppe i årets arrangement påskeaften.
Nå må arrangøren vurdere sterkt om de skal ta sjansen på at den finansielle situasjonen i Barentssekretariatet snart vil være tilbake til det normale eller om de må droppe russisk deltagelse.
– Dette må løses snarest
Sametingspresident Egil Olli (Ap) håper at Barentssekretariatet så snart som mulig vil få utbetalt prosjektmidlene fra Utenriksdepartementet.
– Jeg håper at Utenriksdepartementet og Barentssekretariatet snarest rydder opp i den økonomiske situasjonen. Det er uholdbart at samarbeidsprosjekter i Barentsregionen skal lide på grunn av at Barentssekretariatet mangler penger, sier Olli.
Sametingspresidenten understreker at dette er et problem som bare UD og Barentssekretariatet i fellesskap kan løse, og derfor vil ikke Sametinget blande seg direkte opp i dette.
Olli sier at det er den uskyldige tredjeparten som blir den store taperen her, nemlig alle menneskene og organisasjonene som jobber for å realisere et samarbeid over landegrensene.
– Mange samiske- og urfolksprosjekter har ikke andre muligheter til finansiering enn Barentssekretariatet. Derfor er det viktig at denne finansieringsordningen snart skal være i orden igjen, sier Olli.
- Les også:
- Les også: