Hopp til innhold

– Jubileumsåret ødelegges av rot

Presidentkandidaten til Norske Samers Riksforbund (NSR) mener det er beklagelig at pengekrangel kaster skygger over jubileumsåret til barentssamarbeidet.

Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo håper at Barentssekretariatets økonomiske situasjon blir avklart snarest.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Jeg er forundret over at det er mulig med et slikt rot det året barentssamarbeidet skal holde 20-årsjubileum. Jeg hadde fått den forståelsen at i år skulle vi løfte barentssamarbeidet og urfolkssamarbeidet og ikke stikker kjepper i hjulene på dette samarbeidet, sier Aili Keskitalo.

Barentssekretariatet gir pengestøtte til cirka 200 samarbeidsprosjekter mellom Norge og Russland hvert år. Utenriksdepartementet har imidlertid stoppet en bevilgning på 39,5 millioner kroner til Barentssekretariatet for 2013 uten at det er kommet noen god forklaring på det.

Både leder Rune Rafaelsen og styeleder Målfrid Baik i Barentssekretariatet sier at de ikke forstår hvorfor dette skjer.

Vanlige mennesker taper på dette

Det er flere samiske og andre urfolksprosjekter som går en usikker fremtid i møte på grunn av pengetørken i Barentssekretariatet.

Realfags- og språkelever i Kautokeino har planlagt skoletur like etter påske til Kolahalvøya i Russland. De skal blant annet besøke en videregående skole i Murmansk der de har lyktes særdeles godt med realfagsundervisningen.

De skal også innom et atomkraftverk lengst sør på Kolahalvøya.

Til dette prosjektet har de fått et tilsagn om støtte på 140.000 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lars Petter Suikkari og Anne Berit Pulk

Elevene Lars Petter Suikkari og Anne Berit Pulk skal på studietur til Russland hvis den økonomiske situasjonen i Barentssekretariatet tillater det.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Joike- og sangkonkurransen Sámi Grand Prix i Kautokeino har søkt Barentssekretariatet om en støtte på 100.000 kroner for å kunne ha med en russisk joiker og en sanggruppe i årets arrangement påskeaften.

Nå må arrangøren vurdere sterkt om de skal ta sjansen på at den finansielle situasjonen i Barentssekretariatet snart vil være tilbake til det normale eller om de må droppe russisk deltagelse.

– Dette må løses snarest

Sametingspresident Egil Olli (Ap) håper at Barentssekretariatet så snart som mulig vil få utbetalt prosjektmidlene fra Utenriksdepartementet.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Tanja Norbye / NRK

– Jeg håper at Utenriksdepartementet og Barentssekretariatet snarest rydder opp i den økonomiske situasjonen. Det er uholdbart at samarbeidsprosjekter i Barentsregionen skal lide på grunn av at Barentssekretariatet mangler penger, sier Olli.

Sametingspresidenten understreker at dette er et problem som bare UD og Barentssekretariatet i fellesskap kan løse, og derfor vil ikke Sametinget blande seg direkte opp i dette.

Olli sier at det er den uskyldige tredjeparten som blir den store taperen her, nemlig alle menneskene og organisasjonene som jobber for å realisere et samarbeid over landegrensene.

– Mange samiske- og urfolksprosjekter har ikke andre muligheter til finansiering enn Barentssekretariatet. Derfor er det viktig at denne finansieringsordningen snart skal være i orden igjen, sier Olli.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.