Hopp til innhold

Alle husker at hun ropte på «Dielku» – nå vil hun tale på Sametinget

Hun var lillesøstra til helten «Áigin» i storfilmen «Veiviseren» fra 1987. I det virkelige livet i dag ønsker Inger Elin Utsi seg en plass på Sametinget.

Inger Elin Utsi i filmen "Veiviseren"

Som 11-åring spilte Inger Elin Utsi lillesøstra til «Áigin» i filmen «Veiviseren».

Foto: Fra filmen Veiviseren

Kommunikasjonsrådgiver Inger Elin Utsi ved Høgskolen i Finnmark

Inger Elin Utsi er kommunikasjonsrådgiver ved Høgskolen i Finnmark.

Foto: Marit Helene Eira

– Veldig mange husker fortsatt den lille jenta som ropte på hunden sin «Dielku», forteller 37-åringen til NRK.

Onsdag ble Utsi nominert på andre plass på sametingsvalglista til Norske Samers Riksforbund (NSR) i Nordre valgkrets.

– Samiske filmer må styrkes

På grunn av de grusomme tsjudene forsvant «oabbá» ned under isen i «Veiviseren» tidlig i filmen.

Også i Nils Gaups andre samiske film - «Kautokeino-opprøret» hadde hun en rolle.

– For meg personlig har «Veiviseren» vært en fantastisk mulighet til å være med å vise den samiske kulturen, sier hun til NRK.

Utsi som opprinnelig er fra Kautokeino, men bor og arbeider i Alta, trekker fram «Hjerterått» på NRK1 i vinter som et eksempel på hvor viktig levende bilder er.

Bilde

I filmen Kautokeino-opprøret hadde Inger Elin Utsi en rolle.

Foto: Sandrew Metronome

– Jeg har møtt så mange barn som har fått et nært forhold til det samiske gjennom levende bilder. Vi trenger de filmene for å fortelle de samiske historiene. Det er så mange som har blitt berørt av de disse filmene. Derfor er dette et område som jeg er særlig opptatt av å styrke, sier hun.

Kultur og språk

Inger Elin Utsi sier hun vil være med på å løfte det samiske i Nordre valgkrets. Hennes hjertesaker er språk og kultur.

– Jeg ser at det er behov for arenaer, enten på barnehage, skole eller fritid – der det samiske er en selvfølge – noe helt vanlig, sier hun.

Hun mener litteratur, musikk og film og samiske medier er viktige formidlingskanaler for kulturen.

– Det handler til syvende om eksistens og framtid, sier Utsi.

Hun jobber som kommunikasjonsrådgiver på Høgskolen i Finnmark.

– Tøff kamp

Silje Karine Muotka ble nominert på første plass. Hun ble valgt inn på Sametinget i 2009. 38-åringen var leder i NSR fra 2006 til 2008.

Om kollegaen fra Høgskolen i Finnmark sier Muotka:

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka ble valgt inn på Sametinget i 2009.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Jeg er veldig fornøyd med å få en så dyktig og arbeidsom og kjent makker på andre plass. Hun har mange ferdigheter, en knallsterk kulturarbeider med spissede kommunikasjonsferdigheter.

Muotka mener det er viktig å satse på at det samiske blir mer synlig i valgkretsen.

– Jeg ser at det trengs en styrking av kulturfeltet. Det handler konkret om opplæringen, flere samiske møteplasser og mer kurs og kultur, sier hun.

Nordre valgkrets har fem mandater til Sametinget.

– Det blir tøffere kamp om mandatene, sier Silje Karine Muotka.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK