Hopp til innhold

Feirer stemmeretten på kvinnedagen

Sametingets første kvinnelige president, Aili Keskitalo, vil hedre Elsa Laula Renberg, under den direktesendte feiringen av stemmerett for kvinner på NRK1 fredag.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil ikke røpe så mye av innholdet i det jeg skal si under TV-sendingen, men jeg synes det er på sin plass å nevne Elsa Laula Renbergs innsats for både samers og kvinners rettigheter, sier Keskitalo.

I kraft av at Keskitalo er første kvinne som ble valgt til sametingspresident i Norge, er hun invitert til å delta i den nasjonale markeringen av at det i år er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Markeringen foregår på Kilden Teater i Kristiansand, og blir sendt direkte på NRK1 i kveld.

– Likestillings-ikon

Keskitalo er glad for å få være med i markeringen av stemmerettsjubileet. Det er ikke mange minuttene hun får slippe til på TV-skjermen, men hun har tenkt å bruke tid på å hedre den sørsamiske kvinnen, Elsa Laula Renberg , som blant annet var initiativtaker til det første samiske landsmøtet som ble holdt i 1917.

– Elsa Laula Renberg var jo aktiv politiker på den tiden da kvinnene fikk stemmerett, og hun er på mange måter et likestillings-ikon i samepolitisk sammenheng, sier Keskitalo.

– Tid for ettertanke

11 juni er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Stemmerettsjubileet vil bli markert på forskjellige måter over hele landet. Sametingets første kvinnelige president, Aili Keskitalo fra Kautokeino i Indre-Finnmark, synes det nesten er uvirkelig at det faktisk ikke er mer enn 100 år siden kvinner også fikk gå til valgurnene her i landet.

– Tenk, at det for hundre år siden ikke var naturlig å la kvinner være med å påvirke samfunnsutviklingen, så det er veldig mye som har skjedd i løpet av disse hundre årene, blant annet når det gjelder samepolitikken, sier hun.

Hun synes at det er viktig å minne alle om hvor mye innsatsen til Elsa Laula Renberg og andre likestillingsforkjempere har betydd, for å få på plass rettigheter som kvinner i dag anser som en selvfølge.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK