Hopp til innhold

Ser frem til møtet med Sametinget

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har selv tatt initiativ til å besøke Sametinget idag i forbindelse med plenumssamlinga. Men det er ikke bare rosende ord som vil møte ham under besøket.

Ola Borten Moe

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp)

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Statsråden forteller at departementet har store energiprosjekter på gang fra Hedmark i sør og helt til Finnmark i nord.

– Dette gir mange viktige treffpunkt med Sametinget, noe som vi skal diskutere på onsdag, forklarer Borten Moe.

– Det er selvsagt prisverdig at statsråden tar seg tid til å besøke Sametinget, svarer sametingsråd Vibeke Larsen.

  • HØR Vibeke Larsen:

Men hun varsler også kritikk og mener at Olje- og energidepartementet og dets underorganer, opptrer for arrogante i forhold til saker som er av betydning for samisk samfunn.

– Altfor ofte går dialogen kun én vei, spesielt når det gjelder saker hvor Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) er involvert i, påstår Larsen.

  • HØR Ola Borten Moe:

– Det er etter mitt skjønn en overraskende kritikk all den tid vi har satt av en dag til å være i Karasjok for å treffe Sametinget i plenum og sametingsrådet. Også statssekretær Eli Blakstad har tidligere hatt dialogmøte med sametingsrådet om energipolitiske saker, svarer Olje- og energiminister Ola Borten Moe.

500 km lang kraftlinje

En av de sakene som stasråden vil diskutere med Sametinget, er den mye omtalte 420 kV-linja fra Ofoten i Nordland til Hammerfest i Finnmark. Denne 500 km lange kraftlinja begrunnes med et behov for å styrke forsyningssikkerheten. Dette er en av energiutbyggingene som Sametinget er sterk kritisk til.

– Det er viktig å sikre at fremtidig energipolitikk tar hensyn til samiske interesser. Men per i dag føler jeg ikke at staten viser nok imøtekommenhet i forhold til reindriftsnæringa, mener Vibeke Larsen.

Nei til vindmøller i reinbeiteområder

En annen sak som vil stå på dagsorden i dag, er planene om vindkraftutbygging i Kvalsund kommune. Også denne utbyggingssaken er Sametinget sterk kritisk til. Det er NVE som i januar ga Finnmark Kraft AS konsesjon til Fálesrášša vindkraftverk i Kvalsund kommune.

Sametinget har innsigelser på flere punkter til denne utbyggingen som vil koste cirka 2,5 milliarder kroner.

– Dette er arealbruk som truer reindriftsnæringa i dette distriktet. Men også samiske kulturminner kan gå tapt.

Leder i det aktuelle reinbeitedistriktet (Gearretnjárga), Anders J. M. Sara, håper på at dagens møte fører til at olje- og energiminister kommer på bedre tanker.

– Vindmølleparker i viktige reinbeiteområder er helt uhørt. Hvorfor skal vår næring vike unna for å gi plass til noen få nye arbeidsplasser? Beslutningen er tatt uten grundig nok konsekvensanalyse. Dette er eksperiment som kan gå på bekostning av reindriftsnæringa, mener Sara.

Vil flytte vindmøllene til byene

Vibeke Larsen forklarer at Sametinget på generelt grunnlag er imot vindmølleparker dersom utbyggingen går utover reindriftsnæringen.

– Vindmølleparker bør bygges ut der hvor mesteparten av energien brukes, nemlig i og rundt store byer, forklarer Larsen.

Statsråd Ola Borten Moe svarer at han ikke har noen ambisjoner om å etablere store vindmølleparker i områder som er svært viktig for reinbeiteområder nord i Norge.

– Vil det si at du ikke er enig med de konsesjoner som NVE har gitt til bygging av vindmølleparker for eksempel i Kvalsund kommune?

– Det får vi komme tilbake til. Det er en ordinær klageprosess som skal behandles på vanlig måte. Men det er jo en av tingene som jeg sjølsagt ønsker å diskutere med Sametinget, svarer Borten Moe.

– Mangler kunnskaper

Sametingsråd Vibeke Larsen mener at Olje- og energidepartementet har for lite kunnskaper om forhold som er av betydning for bevaring og utvikling av samisk kultur, næring og samfunn.

– Derfor foretar statlige myndigheter ofte beslutninger på feil grunnlag, påstår Larsen.

– Det er jeg ikke uten videre enig i. Jeg mener at vi har lang erfaring på brei front med å ivareta nødvendige hensyn, deriblant de samiske, i viktige utbyggingssaker. Dernest har vi god kontakt og dialog med samiske interesser, enten det gjelder områdestyrer eller Sametinget, svarer Borten Moe.

– Også dette besøket på Sametinget er et ledd i den kontinuerlige dialogen.

– Lover du å lytte mer til rådene fra Sametinget heretter?

– Jeg lover at vi skal ha gode prosesser i saker som er av betydning for samisk samfunnsutvikling. Samiske interesser vil ikke bare bli hørt, men også tungt vektlagt i tida som kommer.

Hvordan ser du frem til møtet med Sametinget?

– Det gleder jeg meg til, og det vil være en stor stas å adressere sametinget i plenum.

Ønsker statsråden velkommen

– Jeg ønsker ham velkommen. Det er alltid bra når statsråder prioriterer å komme til Sametinget, og jeg er spent på hva han har å melde. Det sier Aili Keskitalo, presidentkandidat for NSR.

Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo

Foto: NSR

Hun håper at ministeren vil ta seg tid til å høre hva sametingsrepresentantene har å si i saker som angår olje- og energispørsmål, og ønsker spesielt at han ønsker å gå inn i en dialog når det gjelder Sametingets rolle i saker som angår arealinngrep i samiske områder.

- Når det er snakk om arealinngrep i våre områder, så er det uklart hvordan Sametinget kan være det samiske interesseorganet som vi skal være i slike saker. Det gjelder blant annet saker som omhandler vindparker eller ilandføringsstasjoner for olje og gass, sier NSRs presidentkandidat.

Hun håper nå at Borten Mo vil ta seg tid til å adresse dette spørsmålet når han nå kommer til Karasjok. – Det ville være et skritt i riktig retning om man kunne ha fått i gang meningsfulle dialoger om dette, avslutter Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.