Hopp til innhold

– Sameflagget er altfor hedensk

Samisk pastor mener at det samiske flagget er stygt og fullt av okkulte symboler.

Sameflagg

Samisk og norsk flagg side om side. Pastoren mener at det norske flagget har ordentlige kristne symboler, noe det samiske flagget mangler.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

– Jeg er same og stolt av det, men flagget vårt gir meg ingen glede. Det er estetisk lite vakkert og gjennomsyres av et okkult budskap, som jeg overhodet ikke kan stå for. Et kristent kors ville favnet langt flere, sier Tanapastor Malvind Børresen til Ságat .

Ordet okkult kommer fra det latinske ordet Occultus (tilslørt, skjult, hemmelig), og viser til «kunnskap om det skjulte», i motsetning til «kunnskap om det målbare», vanligvis referert til som vitenskap.

Børresen er pastor i menigheten Himmelriket i Tana i Finnmark og mener sameflagget er fullt av hendenske overtrossymboler.

– Hvorfor ikke bruke korset, som samer og det nordiske folk har felles, spør han.

– Tilknytningen til kristendommen er utelatt

Børresen presiserer at han ikke har noe imot samer eller det samiske flagget som sådan. Det er flaggets innhold han ikke liker.

Pastoren stiller som kandidat til sametingsvalget til høsten og ønsker mer enn gjerne debatt om saken.

Sameflagget

Sameflagget.

Foto: NRK

– Det første jeg reagerer spontant på, er at flagget kun inneholder åndelige og okkulte biter, hentet fra en selektiv del av den samiske historien. Flagget inneholder egentlig ingenting annet, hevder Børresen.


Han spør seg hvorfor all samisk tilknytning til kristendommen er totalt utelatt. Pastoren viser til at det er vel kjent at flaggets skaper, kunstneren Astrid Båhl, søkte inspirasjon i det samisk okkulte.

– Hun har selv fortalt at hun studerte og fordypet seg i områder som handlet om samisk overtro fra tider da runebommen ble brukt. Det samiske flagget ble derfor til slutt et misvisende kart over den samiske historien og det samiske folket, mener Børresen.

– Symbolene er kun preget av den hedenske kultur i samisk regi. Alt annet ved samisk kultur er utelatt fra flagget. Det samiske flagget er blitt kapret av en samisk flaggkonstruktørs søking i den samiske okkulte verden, sier Børresen.

Han mener korset hører naturlig til det samiske flagget. Han føler ikke det samiske flagget representerer han som kristen same.

– Sameflagget er vakkert

Samiske politikere er absolutt ikke enig i pastorens karakteristikk av sameflagget.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

– Sameflagget er vakkert. Den er valgt av samene selv, ikke den norske kirke. Sola som et sterkt symbol har vi felles med mange andre urfolk i verden, sier leder Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Jeg synes flagget er fint og ville ikke forandret på noe, sier APs Heidi Greiner Haaker (Ap).

– Jeg synes pastoren uttrykke­r seg klumsete og respektøst når han sier flagget er «stygt». At flagget i seg er «hedensk», tar jeg også fullstendig avstand fra. Nettopp at det er sirkler fremfor kors er etter mitt syn godt uttrykk for urfolkstenkning, og en holistisk tilnærming. Altså en hentydning til sammenhenger, at alle ting er forbundet med hverandre, sier NSRs Silje Karine Muotka.

Jørn Are Gaski

Jørn Are Gaski (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Den norske kirke har akseptert flagget og tillater joik i kirkerommet. Dette skaper fred og forsoning mellom folkeslag som har brukt de samme områdene i århundrer. Så får nå pastoren i Austertana leve og dyrke sitt middelaldermørke, smeller det fra Jørn Are Gaski (Ap).

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) stiller seg undrende til at denne debatten kommer nå.

– Det samiske flagget er nå godt kjent i hele verden. Den har fått sin offisielle status nasjonalt, med egne flaggdager hvor flagget brukes sammen med det norske. For meg bør flagget være noe som forener alle samer, uavhengig av trosbakgrunn eller tilhørighet, påpeker Vars.

Inspirasjon av runebommen

Det samiske flagget er felles for alle samer, uansett hvor de bor. Det har de samiske fargene og en sirkel som symboliserer solen (rødt) og månen (blått).

Astrid Båhl

SAMEFLAGGETS «MOR»: Astrid Båhl.

Foto: Karen Anne Kildedam / NRK

Flagget skal ha blitt til under inspirasjon av runebommen og diktet «Paiven parneh» («Beaivvi bártnit») av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). Flagget ble formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms og offisielt godkjent i 1986, på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige.


Flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget, noe Sametinget gjorde 27. mai 2004.

Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg og flagging med det samiske flagget i Norge må ikke føre til at det reises tvil om hvilket flagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge.



Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi