Hopp til innhold

– Kan ikke støtte gruvedrift

Leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) og kommunestyrerepresentant i Kautokeino Aili Keskitalo snur i gruvesaken.

Aili keskitalo

Aili Keskitalo vil ikke åpne for konsekvensutredninger for gruvevirksomhet i Finnmark før en ny minerallov er på plass.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

I fjor var Keskitalo for å utrede konsekvensene av gruvedrift i Kautokeino kommune. Nå ville hun stemt anderledes.

– Jeg må først få si, at jeg ikke er redd for en konsekvensutredning. Jeg tror en slik utredning ville kunne gi nyttig informasjon til kommunen, sier Keskitalo.

– Mineralloven holder ikke mål


Hun sier at de i NSR er enige om at dagens minerallov ikke gir den trygghet som kunne gjort at man var for en eventuell konsekvensutredning.

– Den holder ikke standard i forhold til folkeretten. Ikke sikrer mineralloven heller at nok av fortjenesten fra gruvedrifta blir igjen i samfunnet, mener hun.

Derfor er NSR nå i mot all konsekvensutredning i samiske områder i Norge, frem til mineralloven innfrir de krav som både partiet og Sametinget har fremmet.

Ordfører for utredning


Ordfører i Kautokeino og partifelle Klemet Erland Hætta mener på sin side at konsekvensutredning ville være positivt.
– Jeg har aldri sagt at jeg støtter gruvedrift. Men det jeg ønsker, er å vite hvilke konsekvenser gruvedriften vil bringe, sier Hætta.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta mener en konsekvensutredning vil øke kunnskapen.

Foto: Åse Pulk/NRK


Han mener at man må tenke i et større perspektiv. Hvilke konsekvenser vil det få dersom Finnmark skal ha gruvedrift slik det er tenkt fra regjeringens side.

– Jeg tror konsekvensutredninger vil gi en bedre plattform for kunnskap om hva som kan og ikke kan skje, dersom gruvevirksomhet igangsettes, mener Kautokeino ordføreren.

Kautokeino kan bli avgjørende


NRK2 viste tirsdag dokumentaren «Gollegiisá - Skattkammeret». Den omhandlet gruveselskapet Arctic Gold som ønsker å gjenåpne gruva Bidjovággi i Kautokeino kommune. Kommunestyret gikk imot en konsekvensutredning av gruvedrift i kommunen.

Dokumentaren viser hvordan den lille gruven og det lille gruveselskapet i internasjonal-målestokk, kan bane vei for multinasjonale koorporasjoner i Nordområdene.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK