Hopp til innhold

Fyller samiskkurs-lokalet «til randen»

Det var syv påmeldte til samiskkurset i Bergen. Over dobbelt så mange dukket opp på første kurskveld. – Jeg ble nesten litt skremt, sier en overrasket kurslærer.

Samiskkurs i Bergen

Motivasjonen er tilsynelatende på topp, når det pugges samiskgloser og grammatikk på språkkurskveld, her på Batteriet i Bergen.

Foto: Regine Emilie Mathisen

– Læreren vår fikk «bakoversveis» da det begynte å strømme på med kursdeltagere, sier en lett flirende samiskkursdeltager, Regine Emilie Mathisen.

– Ja, jeg skal innrømme at jeg skvatt litt når det rant flere og flere inn dørene, den første kurskvelden vår. Vi hadde jo riktig nok på forhånd sagt at det er bare å ta med venner og bekjente, men oppmøtet ble jo over all forventning, sier kurslærer Kjell Olav Guttorm.

– Jeg begynte å bli litt nervøs for hvorvidt vi hadde plass til alle. Hadde det kommet over 20 stykker, hadde vi slitt. Men dette gikk jo bra, så dette oppmøtet synes jeg var kjempeflott, tillegger han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samiskkurs-søsken i Bergen

SPRÅKKURS-SØSKEN: Dag Remi (27), Regine Emilie (22) og Sandra Marie Mathisen (25) «tar morsmålet tilbake» på samiskkurset i Bergen. De er opprinnelige fra Nesseby i Øst-Finnmark.

Foto: Privat

Søskenflokk og Nesseby-«dominans»

Det er Bergen Sameforening som arrangerer samiskkursene (ekstern lenke).

En stor andel av samiskkursdeltagerene har bakgrunn og aner fra Nesseby i Finnmark.

Tre av kursdeltagerene med aner derfra, er søsknene Regine Emilie, Dag Remi og Sandra Marie. Regine Emilie var en av pådriverne bak det å få i gang et samiskkurs i Bergen, på begynnernivå.

– Jeg har lenge hatt veldig lyst å lære samisk. Jeg har jo samisk familie. Så jeg forhørte meg først på Facebook-gruppa «Samer i Bergen» om noen visste om samiskkurs-tilbud her i byen.

– Jeg visste at det var flere enn meg som etterlyste tilbudet. Da tok fungerende leder i Bergen Sameforening, Mardoeke Boekraad, kontakt med meg. Og nå er vi i gang, sier Regine Emilie.

– Ivrige kursdeltagere

Samiskkurs-lærer Kjell Olav Guttorm

Ifølge par av hans elever, fikk samiskkurslærer Kjell Olav Guttorm (24) visst nok «bakoversveis» av oppmøteantallet på den første samiskkurs-kvelden i Bergen.

Foto: Regine Emilie Mathisen

Gjennom 20 to-timers kurskvelder, får elevene grunnleggende opplæring i samisk språkbruk.

Byens sameforening har i anledning kurset, hyret inn den borteboende studenten, Kjell Olav Guttorm fra Karasjok, til å undervise.

– Nå i begynnelsen tar vi det helt grunnleggende. Nå går det mest i å kunne de samiske bokstavene, si hva man heter, presentere seg, hilse på hverandre og lignende, forteller kurslærer Guttorm.

– Men det viktigste er at vi bruker språket. At de snakker i lag – at det ikke er bare jeg som står og snakker på samisk, sier Guttorm.

Og elevene dine er motiverte?

– Ja, allerede første kurskveld kom det mange spørsmål om det ene og det andre på samisk. Det mangler slett ikke på interesse. Og det virker som at noen på kurset kan en del samisk allerede.

«Salig» deltagerblanding

Jill Agnes Trane

PÅ SAMISKKURS: Jill Agnes Trane (29) – opprinnelig fra Nesseby i Øst Finnmark.

Foto: Regine Emilie Mathisen

Kursdeltager Jill Agnes Trane forteller at gruppen består av en svært interessant blanding.

– Her er det alt fra godt voksne folk, til ungdom, folk i midten av 20-årene og oppover. Her er en tidligere Polmak- og Nesseby-prest. Og til og med nær slekt av sametingspresidenten.

Selv er hun datter av Thor Thrane, et av nyhetsankerene hos de nordisk-samiske TV-nyhetene «Ođđasat» på NRK1.

– Ja, og det hadde jo vært kjekt å beherske det språket som pappa inn i mellom «preiker» på TV, sier hun muntert.

Jill Agnes Trane har selv en sønn i barneskolealder.

– Jeg har et ønske om at han skal få lære samisk, noe som er en utfordring når vi bor så langt fra det samiskspråklige kjerneområdet. Derfor er det kjempebra at vi som ikke hadde mulighet til å lære samisk i oppveksten, får muligheten til det via språkkurs. Det er veldig viktig, sier Trane.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dag Remi Mathisen og Sandra Marie Mathisen

På ansiktsuttrykkene til to av søsknene Mathisen å bedømme, kan samisk grammatikk være en smule krevende.

Foto: Regine Emilie Mathisen

Vurderer utvidet samiskkurstilbud

Jill Agnes Trane håper at det blir et oppfølgingskurs til høsten.

Kurslærer Kjell Olav Guttorm utelukker ikke dette.

– Det er slett ikke umulig. Jeg studerer jo her i Bergen, og det å være samiskkurslærer på kveldstid passer bra til studiene mine. Nå konsentrerer vi oss først og fremst om dette kurset, som jeg håper alle her fullfører.

– Men til høsten er det ikke umulig at vi arrangerer kurs på et litt mer krevende språknivå – eller dette grunnkurset om igjen, hvis interesse, sier Guttorm.

Guldal sámegielkursa-oahpaheaddji, Kjell Olav Guttorm, dá:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.