Hopp til innhold

Koftejenter får skryt av NSR-topp

I går tok noen av de samiske elevene ved Alta videregående skole på seg samekofte for å synliggjøre at det finnes samer i finnmarks største by.

Koftejenter, Alta vgs

Jentene viser mer enn gjerne frem det samiske festplagget, som er blitt et viktig symbol for det samiske folket.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

NSR-leder Silje Muotka

Silje Karine Muotka (NSR).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg er veldig stolt av de modige ungdommene våre. Jeg synes at de har valgt en virkelig bra måte å vise sin samiske identitet på, sier Silje Karine Muotka. Hun er leder for Alta sameforening og sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR).

Hun synes det er en særdeles god ide å vise seg ute på byen i samekofte og hun oppfordrer gjerne andre om å gjøre det samme.

– Vi har ikke aktivt gått ut med en slik oppfordring før, men i NSR mener vi selvsagt at det ville vært bra hvis samekofta kom mer til syne, sier Muotka.

– Ingen demonstrasjon

Koftemarkeringen ved lunsjtider tirsdag 18. desember gikk stille for seg. De samiske ungdommene samlet seg rundt et bord utenfor biblioteket ved Alta videregående skole, der de snakket sammen med «innestemme». De spilte også samisk musikk med en smarttelefon tilkoblet til en høytaler.

En håndfull elever samlet seg i respektfull avstand for å få med seg det som skjedde.

Marion Aslaksen Ravna

Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er ingen demonstrasjon. Vi vil bare vise de andre elevene ved skolen at det er samer her, forklarer Marion Aslaksen Ravna (18). Det er Alta sameungdomsforening som står bak markeringen.

I Alta kommune bor det mer enn 20.000 mennesker og ved Alta videregående skole er det i overkant av 1000 elever. Rundt 100 elever studerer samisk enten som første- eller andrespråk.

Noen av de samiske elevene har ingen lett hverdag.

– Folk vet lite om samer. Det er mye fordommer ute og går. Mange opplever mye tulling og at de blir gjort narr av. Det er ikke noe verre enn det. Vi blir ikke slått og sånt eller satt fyr på. Noen tuller med måten jeg snakker på eller slike ting, sier Aslaksen Ravna.

– Helt greit at de viser at de er her

Espen André Tormodsrud (19) er fra Hammerfest og har begynt på skole i Alta for å studere IT. Han har ikke noe imot at de samiske ungdommene holder en slik markering.

Espen André Tormodsrud

Espen André Tormodsrud.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes det er helt greit at de fremmer samisk kultur. Etter det den norske stat har gjort mot samene på 1800- og 1900-tallet, så må de få lov til å gjøre det, sier Tormodsrud.

Den unge IT-eleven har ikke noe særlig sansen for at noen driver med latterliggjøring av de samiske elevene.

– Det er ikke særlig kult å gjøre noe slikt. Å rakke ned på andre bare for å få seg en latter er aldri greit. De burde kanskje finne på en bedre måte å møte andre mennesker på, foreslår Espen André Tormodsrud.

– Ikke hørt om mobbing

Rektor Inger Persen synes også det er flott at de samiske elevene på eget initiativ har holdt denne koftemarkeringen.

Inger Persen

Rektor Inger Persen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har mange samer her ved skolen, både som elever, lærere og i andre jobber. Derfor synes jeg det er flott at noen av våre samiske elever vil vise sin samiske identitet på en slik positiv måte, sier Persen.

Rektoren opplyser at skolen har gjennomført en elevundersøkelse, der blant annet mobbing blir tatt opp. Men i denne undersøkelsen kom det ikke frem noe som tyder på at samiske ungdommer blir rakket ned på eller latterliggjort.

– Det er heller ingen elever som har meldt fra om slikt, bedyrer rektoren.

Rektoren mener også at det er en vanskelig grensegang mellom ironi og mobbing.

– Mange ungdommer i dag har problemer med å sette en grense mellom ironi, fleip og mobbing. Mange sier jo at det bare er ironi og andre kan oppleve det som veldig sårende. Jeg tror at enkelte ikke en gang tenker over at det kan oppleves som mobbing, men tror at de er ironiske. Synd hvis det er sånn, sier Inger Persen.

Rektoren opplyser at skolen på nyåret vil sette mer fokus på mobbing.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK