Hopp til innhold

– Feil å favorisere toppolitikere

Ungdomspolitiker reagerer på at språksenter tilbyr et «skreddersydd» samiskkurs til Aps presidentkandidat, mens «vanlige folk» ikke får noe slikt.

Piera Heaika Muotka

Piera Heaika Muotka på talerstolen under NSRs landsmøte i Tromsø i oktober i år.

Foto: Inger Elin Utsi / Privat

Piera Heaika Muotka

Piera Heaika Muotka (NSR).

Foto: Susanne Amalie Andersen / Privat

– Jeg synes det er synd hvis det er slik at det kun er toppolitikere og presidentkandiadater som får spesialtilpasset språkopplæring, der man skreddersyr språkopplæring med å ha hele to lærere tilgjengelig, sier ungdomspolitikeren Piera Heaika Muotka (20).

Muotka er fra Skånland i Sør-Troms og studerer ledelse, innovasjon og marked i Tromsø. Han er leder for Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg (NSR-U). Norsk er hans opprinnelige språk, men han har tilegnet seg gode kunnskaper i samisk.

– Som en med samisk som andrespråk, så synes jeg det er vel og bra at Vibeke Larsen vil lære seg samisk. Jeg mener også det er kjempefint at hun har mulighet til en slik opplæring gjennom Várdobáiki. Sápmis språksentre er helt essensielle i revitaliseringen av samisk språk i Vesthavet valgkrets, utdyper Muotka.

«Skreddersydd» samiskkurs til presidentkandidaten

Vibeke Larsen (41) bor i Narvik i Nordland. I sametingsvalget tilhører hun Vesthavet valgkrets og i helga ble hun valgt som Aps presidentkandidat til neste års sametingsvalg.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I forbindelse med at hun ble valgt uttalte Larsen at hun nå vil lære seg samisk. Várdobáiki samisk språksenter tar presidentkandidaten på ordet og tilbyr nå et et spesielt tilpasset samiskkurs til Vibeke Larsen . I opplegget tar språksenteret hensyn til at Larsen som sametingsråd er en særdeles opptatt dame.

Lærerne Ante Mihkkal Gaup og Magne Huva er ansatt ved språksenteret og de har fått ansvaret for opplæringen av presidentkandidaten.

– Jeg tror det blir bra for henne å få tilrettelagt opplæringen for presidentkandidatens hverdag. Da kan hun nemlig fortsatt jobbe med hva hun vil og hvor som helst i verden, forklarer daglig leder ved Várdobáiki samisk språksenter i Evenes, Kjersti Myrnes Balto.

Opplæringen vil gjenomføres ved å bruke telefon, internett, og direkte undervisning i møter på Várdobáiki eller på andre egnede steder. Hun kan for eksempel komme innom Várdobáiki for en undervisningsøkt når hun er på vei til Evenes flyplass. Undervisningen vil også kunne foregå over skype.

Muotka mener at Várdobáiki i denne saken beveger seg i en gråsone.

– Her må man passe på å ikke lage en kløft mellom sametingspolitikere og den øvrige samiske befollkningen når det gjelder opplæringstilbud. Vi vil vel alle ha mulighet til å få et slikt tilpasset opplæringsopplegg, sier Muotka.

– Forstår ikke kritikken

Kjersti Myrnes Balto i Várdobáiki sier at hun ikke helt forstår kritikken fra Muotka. Hun mener det er både viktig å riktig å gi et godt tilbud til noen som er så motivert til å lære samisk som det Vibeke Larsen ser ut til å være.

Kjersti Myrnes Balto

Kjersti Myrnes Balto.

Foto: Pressebilde NSR

– Vi har aldri sett at noen er så motivert for å få et språkopplegg som det Vibeke Larsen har vært gjennom media. Vi holder veldig ofte språkkurs og vi prøver å få tak i deltagere, men det er en stor utfordring å få folk nok til kursene, forklarer Myrnes Balto.

Hun forklarer at opplegget med Vibeke Larsen er et ledd i utprøvingen av en ny metode for samiskopplæring.

– Når vi da så at det er ei som virkelig er motivert, så tenkte vi at nå skal vi prøve ut en ny metode. Denne metoden kan tenkes å være noe som det absolutt kan tenkes å la seg videreføre. Det kan være bra for språksenteret vårt og samtidig kan deltagerne få noe ut av det. Da kan dette bli noe som både vi og andre språksentre i ettertid kan fortsette med, håper Myrnes Balto.

Den nye metoden går ut på at Várdobáiki lager et spesialopplegg for kursdeltageren med tanke på opplæring og oppfølging. Hvis «forsøket» med Vibeke Larsen blir en suksess så vil andre kunne nyttegjøre seg dette opplegget i fremtiden.

Svarer ja til tilbudet

Vibeke Larsen deltar nå må sametingsrådets møte i Oslo. Hun er veldig glad for at Várdobáki tilbyr henne et opplegg, som vil gjøre det mulig for henne å kombinere jobben som sametingsråd og deltager i samiskkurs.

– Jeg kommer til å takke ja til det hvis de fremdeles står ved dette tilbudet. Jeg synes det er flott at Várdobáiki ser at man av og til må ha brukertilpassede kurstilbud og at de har tatt initiativ til det. Det viser at de er frempå og derfor synes jeg at dette ser ut som et flott opplegg, sier Larsen.

Hun har også full forståelse for at lederen for NSR-U synes at et slikt opplegg kan være problematisk.

– Jeg skjønner jo at NSR-U reagerer. Samtidig synes jeg det er viktig at man kan høste erfaring i forhold til at det ikke bare er meg som er i den situasjonen at man har problemer med å følge fastsatte ukedager der man skal være på kurs. Dette kan gi Várdobáiki en erfaringsbakgrunn i å brukertilpasse kurs for folk som lever i en travel hverdag, mener Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK