Hopp til innhold

Opplever mer harselas etter mediesak

Hun gikk ut i media med hvor «møkklei» hun er av å bli apet etter fordi hun er samisk. I etterkant opplever Marion enda mer samevitsing og tullejoiking.

Marion Aslaksen Ravna

Tana-jenta Marion Aslaksen Ravna (18) begynner å bli medievant – sin unge alder og politiske karriere til tross.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Hun må tåle mer «heiålelå» og «jatta, jatta» fra sine omgivelser, i etterkant av medieoppmerksomheten.

– Apingen og vitsingen har økt, sier Marion Aslaksen Ravna.

Likevel hevder Marion at hun ikke angrer på at hun gikk hardt og åpent ut mot samehets og -harselas.

– Nei, ikke i det hele tatt!

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

  • SE DOKUMENTAR PÅ NETT-TV OM SAMEHETS:

«Tilbakeslaget - Tromsø og de fem hersketeknikkene»

Taushet og tabu

Siden sist gang hun luftet temaet «samehets», har hun rukket å feire 18-årsdagen.

En av årsakene til at hun ikke angrer på at hun tok opp samehets og hverdagsrasisme, er all støtten hun også har fått – blant annet fra familie og sambygdinger.

– Men i Alta hvor jeg bor har det vært helt stille. Det er noen samer som har gitt meg ros, men ellers har det vært helt stille. Jeg tror det er helt tabu å snakke om sånt. Folk vil kanskje ikke innrømme at de står bak samehets, ellers så tenker de at dette ikke gjelder dem.

Marion Aslaksen Ravna mener mange ikke ønsker å ta slike ord i munnen som «diskriminering» og «trakassering»

Hør Marion Aslaksen Ravna – her:

Svarer med «ČSV»

Vitsing og dialekt-aping til tross – Marion Aslaksen Ravna har langt i fra begynt å skjule sin samiske bakgrunn.

Hun forteller at hun er blitt enda mer aktiv i vise sin samiskhet – snakke samisk og vise den samiske kulturen.

– Men hvordan svarer du på sameharselasen?

– Jeg svarer med å melde meg inn i Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg, bli leder av deres lokallag i Alta, og bruke kofte i alle mulige slags tilstelninger og møter – til og med når jeg reiser.

Du er rett og slett blitt en liten ČSV'er?

– Ja! Det kan du trygt si at jeg er blitt!

– Håper folk støtter Marion

Tidligere har leder i Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, bemerket at Marion Aslaksen Ravna ikke burde bli overrasket dersom Marion kom til å oppleve mer harselas, etter å ha gått ut i media.

– Det er klart at når man stikker hodet frem og sier i fra, så er det folk som vil være uenig med henne.

– Men jeg håper at folk som støtter Marion sier fra veldig tydelig, fordi det trengs, har Partapuoli tidligere uttalt.

– Meld fra om alt!

Marion Aslaksen Ravna var en av mange deltakere på «Fagmøtet om diskriminering av samer» i Tromsø, i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet (ekstern lenke).

Her benyttet Marion anledningen å be diskrimineringsombudet om råd.

– Jeg som opplever slikt flere ganger i uka, jeg klarer ikke å skille ut hva det er som er galt. Hvordan skal jeg vite hva jeg skal melde fra om?

– Det er noen punkter som er i lovens forstand, etter «ørtn» kriterier. Men du skal si fra til oss om alt som du utsettes for, på bakgrunn av din etnisitet. Alt som er negativt, var diskrimineringsombud Sunniva Ørstaviks svar til Marion.

Hør:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK