Stadig flere samiske eldre i byene

Etter andre verdenskrig flyttet mange samer fra bygdene og tettstedene i nord og til større byer i Sør-Norge. Mange av disse flyttet på 1950-, 1960, og 1970-tallet til Oslo.

• Les også: Byene tiltrekker seg samer

I dag regnes Oslo kommune som den kommunen i landet der det bor flest samer. Det finnes ingen statistikk som viser akkurat hvor mange samer som bor i hovedstaden. Noen antyder at antallet samer i Oslo ligger på mer enn 10.000.

• Les også: – Helsearbeidere bør kunne samisk
• Les også: Samiske demente
• Les også: Ekstra språk kan gi bedre helse

– Store utfordringer

Onsdag la visepresident Laila Susanne Vars frem Sametingets eldrepolitiske redegjørelse, som er en politisk plattform for flertallsrådet i Sametinget. Redegjørelsen ble i dag debattert på plenum.

– Den største utfordringen er at mange kommuner mangler samiskkompetanse, språkkunnskaper og kulturforstålse. I mange institusjoner hvor de eldre havner har de ikke nok samisktalende personell. De har heller ikke forståelse for hva de eldre har opplevd i livet og hvilken kulturbakgrunn de har, sier visepresident Laila Susanne Vars.

I Sametingets eldrepolitiske redegjørelse påpekes det at i Norge skal alle ha likeverdige helsetilbud, og at dette også gjelder samer.

Sametingsrådet har allerede tatt opp situasjonen med byrådet i Oslo og spurt dem om hva de akter å gjøre.

– Vi har også kommet med noen forslag om løsninger. Blant annet foreslår vi å etablere en egen sykehjemsavdeling for samiske eldre i Oslo, opplyser Vars.

• Les også: – Hva om ingen forstår oss lenger?
• Les også: – Mer forberedt på innvandrere enn gamle samer

Eldrepolitisk plan

Vadsø er fylkeshovedstaden i Finnmark. Kommunen har også samekommunene Nesseby og Tana som omland. I tillegg er en del av de rundt 6000 innbyggerne i Vadsø samer.

Sametingsrepresentant Ragnhild Melleby Aslaksen (Ap) bor i Vadsø. Hun er også med i hovedutvalget for helse-, rehabilitering- og omsorg og i kommunestyret i byen. Hun opplyser at kommunen til neste år skal rullere kommunens eldrepolitisk plan. I den nye planen vil selvsagt også situasjonen til samiske eldre bli tatt med.

– Vi må gjøre noe for at de samiske eldre kjenner seg igjen når de kommer for eksempel til omsorgsboliger. Ikke minst at vi har personale som kan samisk, og det har vi heldigvis ganske mange av i Vadsø, sier Melleby Aslaksen.

De eldre skal få servert tradisjonell samisk mat. I tillegg skal det brukes samiske ord og uttrykk på skiltene til de forskjellige dørene i institusjonen. De skal også få høre samisk musikk. Samtidig vil det være samisk kunst og samiske farger på veggene.

– Vi mistet mor to ganger

Familien Reset i Molde i Møre og Romsdal føler at de mistet mor og mormor to ganger ; først da hun ikke lenger forsto eller kunne snakke norsk, og da hun døde.

– Hun kjente oss ikke igjen, skjønte ikke hva vi sa og vi forsto ikke henne. Det var veldig tøft. Det går nesten ikke an å beskrive det. Det norske språket forsvant bare, fortale Aud Reset til NRK i vår.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sametingsrepresentant Kirsti Guvsam (NSR) bor i Molde. Hun sier at både det norske og samiske samfunnet nå må være klar for de store utfordringene som ligger foran oss.

– Den store utfordringen er jo det at man skal sikre samiske eldre en verdighetsgaranti også utenfor de tradisjonelle samiske bosetningsområdene. Da blir det store utfordringer blant annet når det gjelder språk. Vi har jo mange eksempler på at samiske eldre, som blir dement, mister andrespråket sitt. Når man da ikke har helsepersonell som behersker samisk så byr det selvfølgelig på store utfordringer, sier Guvsam.

Hun understreker at samiske eldre ikke bare skal sikres muligheten til å snakke samisk, men at de også skal få være i et samisk miljø.

Norske Samers Riksforbund (NSR) foreslo allerede i fjor at det burde etableres en egen sykehjemsavdeling i Oslo for samiske eldre. Derfor er Guvsam veldig glad for at Sametingsrådet nå har tatt opp dette med byrådet i Oslo.