Hopp til innhold

Mer penger til lokal språksatsing

Samiske språksentrene er budsjettvinnerne. De største partiene på Sametinget vil gi mer penger til sentrene. Hvordan disse skal gis er det imidlertid uenighet om.

Sametinget

Sametinget behandlet neste års budsjett i dag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samiske språksentre

Språksentrene i Norge.

Foto: Norut-Alta

– Sentrene er de beste samarbeidspartene i utvikling av de samiske språkene. Derfor gir vi dem nå muligheten til å få mer ut av pengene, sa Ragnhild Melleby Aslaksen (Ap) under behandlingen av neste års sametingsbudsjett torsdag ettermiddag.

Og hun fikk støtte av NSRs gruppeleder Aili Keskitalo.

– Språksentrene har gitt klare beskjed om det er driftstilskuddet som må økes, og det er der vi følger opp, sa hun i debatten.

Det er her enigheten opphører:

Her er forskjellen

Arbeiderpartiet og sametingsrådet går inn for å øke grunntilskuddet fra 584.000 kr til 602.000 kroner til hvert senter. I tillegg setter posisjonen av tre millioner kroner til utviklingstilskudd.

Vibeke Larsen avviser at språksentrene må søke om utviklingstilskudd. Sametingsrådet har foreslått tre millioner kroner til et slikt tilskudd. Hun sier at Sametinget skal starte dialog med sentrene.

– Vi skal ha vekk en del av den søknadsbaserte ordningen. Sentrene bruker masse ressurser på søknadene, og Sametinget bruker masse ressurser på å behandle disse. Vi vil gå i dialog med sentrene og lage samarbeidsavtaler, og at disse forplikter seg til å kjøre aktiviteter som de selv ønsker, sier hun til NRK.

Økningen fra 2012 til neste år er på tilsammen 68,5 prosent; fra 6,4 millioner kroner til 10,8 millioner kr.

Opposisjonen med NSR i spissen foreslår en økning fra 584.000 kr til 800.000 kr for hvert språksenter. Ifølge deres alternative budsjettforslag er den totale økningen på 74,4 prosent; fra 6,4 millioner kr til 11,4 mill. kr.

– Med vårt forslag slipper sentrene å bruke tid på å søke om tilskudd. Målet vårt er styrke arbeidet lokale krefter gjør for blant annet språkutvikling, sier Aili Keskitalo.

Arbeiderpartiet og NSR er enige om at den søkerbaserte potten som sentrene kan søke om penger til ulike prosjekter, skal være på 7,6 millioner kr.

Suksesshistorie

Under budsjettbehandlingen på Sametinget torsdag ettermiddag, viste flere representanter til den positive innvirkningen språksentrene har hatt for samiske språk.

Jane Juuso

Jane Juuso er leder ved Isak Saba Giellaguovddáš i Nesseby.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

En evalueringsrapport konkluderte tidligere i år med at disse har vært viktige for å styrke bruken og kompetansen i samisk språk, samt øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur i sine virkeområder.

Det er tilsammen elleve språksentre rundt om i Norge. Overfor NRK ga lederne for et av sentrene, Isak Saba språksenter i Nesseby, uttrykk for at hun var lei politikernes festtaler . Jane Juuso mente Sametinget i årevis hadde sulteforet sentrene.

– Det er greit å ta fram språket ved fine anledninger og skryte av det. Når hverdagen kommer får vi derimot høre at det nesten ikke er penger til prosjekter. Vi får avslag på avslag, og det er veldig skuffende, sa Juuso til NRK.

Torsdag kveld fikk språksentrene svar fra Sametinget: Det blir bedre tider. Det var sametingsrådets budsjettforslag som fikk tilslutning av flertallet på Sametinget.

NSR tenker på valget

Regjeringen har bevilget 404 millioner kroner til Sametinget neste år over statsbudsjettet.

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

287,9 millioner kroner går til virkemidler. Språk og kultur utgjør de største postene her. Driftskostnadene er på tilsammen 120 millioner kr.

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap) har hatt hovedansvaret for utformingen av budsjettet.

– Vi sitter i posisjon, og må ta ansvar for mange ting, mens opposisjonen kan kjøre på sine hjertesaker. Vi kan ikke støtte så store endringer som NSR foreslår, sier hun.

Aili Keskitalo legger ikke skjul på at NSR tenker på neste års valg når de fremmer et eget budsjettforslag.

– Da får det bli opp til oss å overbevise velgerne om hvorfor det er viktig å gi sin støtte til oss. Vi er klar over at vi er i mindretall i denne salen. Dessuten er vi blitt vant til at våre forslag ikke får tilslutning uansett hvor gode de måtte være, men det er jo en del av demokratiet, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK