Hopp til innhold

– Politikk er viktigere enn førerkortet

I dag fylte Marion Aslaksen Ravna 18 år. I anledning dagen fikk hun en gave, som hun setter stor pris på.

Marion Aslaksen Ravna og Aili Keskitalo

NSR-lærling Marion Aslaksen Ravna fikk i dag en spesiell gave fra NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Marion Aslaksen Ravna

Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Gratulerer med 18-årsdagen, Marion! Nå som du har fylt 18 år og har fått stemmerett til sametingsvalget, så skal du få en passende gave fra oss i NSR. Det er dette skjemaet, som du kan bruke til å melde deg inn i Sametingets valgmanntall.

Det sa Norske Samers Riksforbunds (NSRs) parlametariske leder, Aili Keskitalo, under den høytidlige gaveoverrekkelsen i Sametingets resepsjon i dag.

– Tusen takk! Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er veldig glad. Dette er en fin gave, sier tanajenta Marion Aslaksen Ravna. For tiden jobber hun som såkalt trainee eller lærling i NSR, og i denne jobben skal hun lære å drive med politikk.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Gleder seg til Sametingsvalget

Den flittige unge damen var ikke sein om å fylle inn skjemaet og levere den til Randi Romsdal Balto i Sametingets plenumsstab. Hun gleder seg virkelig til høsten 2013 og sametingsvalget.

– Politikk er veldig viktig for meg og nå kan jeg snart stemme. Derfor er det hærlig å ha bursdag akkurat nå mens jeg er her på Sametinget. Det passer veldig bra, sier Marion Aslaksen Ravna og smiler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marion Aslaksen Ravna og Randi Romsdal Balto

Marion Aslaksen Ravna fylte straks søknaden og leverte den til Randi Romsdal Balto i sametingsadministrasjonen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hvorfor er politikk så viktig for deg?

– Det handler om fremtiden vår. Jeg ønsker å være med på å påvirke, svarer Marion Aslaksen Ravna.

Nå har du lov til å stemme ved valg, du kan ta førerkortet og du kan handle spesielle varer i butikkene. Hva er viktigst for deg?

– Det er nok dette. Jeg er helt sikker på at det er dette. Bilkjøring er nok også viktig, men dette er nok det viktigste, svarer hun kontant og viser stolt frem skjemaet.

– Viktig å melde seg inn i valgmanntallet

Ingen blir automatisk meldt inn i Sametingets valgmanntall, selv om man er same og fyller kriteriene for å stå i dette manntallet. Derfor må alle som vil stemme ved sametingsvalgene selv aktivt søke om å bli innlemmet i manntallet. Søknaden sendes til Sametinget.

Her er kriteriene :

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

  1. a) har samisk som hjemmespråk, eller
  2. b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
  3. c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.
Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR) på sametingets talerstol.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes det er viktig at de som bryr seg om det samiske samfunnet også er med på å forme fremtiden for det samiske folket. Det kan de gjøre ved å delta i sametingsvalget og avgi stemme. Jeg ønsker at spesielt unge mennesker får vite om denne rettigheten. Derfor håper jeg at alle anmoder unge om å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Det er ungdommen som er vår fremtid, minner NSR-leder Aili Keskitalo om.

Marion Aslaksen Ravna er lærling i partiet ditt. Det betyr vel at partiet ditt nå får minst en stemme til?

– Det er frie valg og hemmelige valg. Defor er det opp til hver enkelt å bestemme hvem man vil stemme på, men jeg er veldig glad for at vi har unge mennesker som bryr seg om samepolitikk og ønsker å være med, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP