Hopp til innhold

Willys samiske debut

For første gang snakket Aps gruppeleder samisk fra Sametingets talerstol.

Willy Ørnebakk

Her legger Willy Ørnebakk fram sametingsrådets budsjettforslag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Willy Ørnebakk er en av sametingspolitikerne som bruker norsk på Sametinget, men da han la fram sametingsrådets budsjettforslag i dag, gjorde han det på samisk.

– Sámedikki bušeahttameannudeapmi, oktan dieđáhusain, leat dat áššit mat leat deháleammos, sa han.

Hør hele fremlegget til Ørnebakk på samisk nederst i artikkelen.

SE: Ørnebakk snakker samisk

Ørnebakk mente at budsjettbehandlingen sammen med meldingene er blant de viktigste sakene Sametinget behandler. Deler av neste års budsjettforslag presenterte han på samisk.

Fikk skryt

Ap-toppen fikk skryt fra opposisjonen.

– Jeg vet selv hvor utfordrende det er å ta i bruk samisk. Willy Ørnebakk fortjener ros for dette, sa NSRs gruppeleder Aili Keskitalo.

Samtidig la Keskitalo til at hun ser fram til å kanskje kunne duellere med Ørnebakk på samisk i den kommende valgkampen.

– Det føles godt å være i gang. Jeg har vært uttallige ganger på talerstolen, men aldri snakket samisk. Jeg pleier ikke å ha sug i magen før innlegg, men i dag hadde jeg det. Nå er det bare å jobbe videre, sier Ørnebakk til NRK.

Fortsatt må intervjuer og debatter foregå på norsk, men han har mål om å snakke samisk.

– Vi har et veldig bra opplegg ved språksenteret i Tromsø. Hele familien er med på et spennende opplegg der, forteller 52-åringen.

401 millioner kr

Sametinget startet torsdag formiddag behandlingen av neste års budsjett.

Totalt 401 millioner kroner skal fordeles. Det er summen regjeringen har bevilget til Sametinget over statsbudsjettet.

287,9 millioner kroner går til virkemidler. Språk og kultur utgjør de største postene her.

Willy Ørnebakk la fram forslaget som har sitt utgangspunkt i sametingsrådets budsjettforslag.

– Vi vil prioritere tiltak som i dagliglivet berører folks hverdag direkte, høyere enn det NSR hadde gjort gjennom sine 18 år i styringen, sa han.

NSR fremmet sitt alternative budsjettforslag.

– NSR satser på språk, kultur og de samiske lokalsamfunnene, og det gjør vi gjennom prioriteringene i budsjettet vårt, sa NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo da hun presenterte forslaget.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.