Det er målet til medlemmer av en kommunalt oppnevnt arbeidsgruppe og presten i den samiske menigheten som sorterer under Nidaros bispedømme.
6. februar 1817 ble det første samiske landsmøtet avholdt i Metodistkirken i Trondheim.
100 år
– Vi i den kommunalt oppnevnte arbeidsgruppen for flere samiske arenaer i Trondheim jobber for at et permanent samisk alter i Nidarosdomen skal være på plass ved 100-årsmarkeringen i 2017, sier Per Kåre Grønvoll, styremedlem i Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening og medlem av arbeidsgruppen for prosjektet «Samiske rom».
«Samiske rom» skal etablere samiske arenaer og starte forberedelsene til den samiske 100-årsmarkeringen.
Nasjonalsymbol
– Vi har diskutert Nidarosdomen som nasjonalsymbol og mangelen på samisk innhold. Vi går inn for at det samiske skal være representert i nasjonalhelligdommen om fem år, sier Grønvoll.
6. FEBRUAR 1907: For første gang samles samer fra forskjellige land. Dagen er i dag bakgrunnen for feiring av samenes nasjonaldag.
Han medgir at forslaget kan oppfattes som kontroversielt, men mener at det samiske bør få en framtredende plassering i Nidarosdomen.
– Nidarosdomen er en en kirke som blir besøkt av utrolig mange hvert år, og et samisk alter vil være en måte å synliggjøre det samiske i Norge på. En bortgjemt plassering av alteret i kirken vil være feil. Alteret bør inngå i domens program, sier Grønvoll.
- Les også:
To folk
– Vi er opptatt av hva som ligger i begrepet vår felles nasjonalarv. Det som blir viktig er å få plassert dette med to folk i et land - samer og nordmenn.
– Og to folk i en kirke?
– Selvfølgelig.
SØRSAMISK: Prest Bierna Bientie ser for seg også andre samiske innslag i domen fram mot 2017.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKOgså prest Bierna Biente i Samisk menighet som sorterer under Nidaros bispedømmme ser for seg at eget samisk altermøbel er på plass i Nidarosdomen til jubileet.
– Det har vi også som et mål, sier Bientie.
Samisk uttrykk
Samisk menighetsråd, som Bientie er sekretær for, har nedsatt en gruppe for å arbeide med saken. Gruppen er ennå ikke klare for å legge fram et konkret forslag om samisk utforming og plassering.
– Samisk menighetsråd ser også litt bredere enn kun et alter, men ønsker å finne et samisk uttrykk til Nidarosdomen, sier presten.
Den samiske kunstneren Oddmund Kristiansen har utført glassmalerier i tverrskipene, men en plassering i nærheten av disse mener presten vil være for avsidesliggende.
BORTGJEMT: Den samiske kunstneren Oddmund Kristiansen fra Balsfjord i Troms har blant annet utført glassmalerier i Mariakapellet, i nordre tverrskip, og i Olavskapellet, i søndre tverrskip (1950-1985),
Foto: Nidarosdomen- Les også:
Biskop Tor Singsaas har tidligere sagt til NRK at det sørsamiske skal få et uttrykk i Nidarosdomen.
– Det vi har sett så langt er at vi må jobbe langs to linjer. Det ene er at vi får et alter eller en større installasjon, som er avhengig av en lang godkjennelsesprosess og som er mer kostbart å få til, sier Bierna Bientie.
Kommer på plass
Presten sier menigheten også ønsker at Nidarosdomen får et samisk uttrykk før 2017.
– Eksempelvis gjennom tekstiler med tydelig samisk preg ved spesielle anledninger, når det er naturlig, som på 6. februar, søndager i nærheten, eller spesielle gudsjenester som skal synliggjør det samiske spesielt, sier Bierna Bientie.
– Det samiske alteret i Nidarosdomen kan bli en lang prosess å få til - men vi ser for oss at det er på plass til markeringen, sier presten.
Leder av menighetsrådet i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, Sissel Mørreaunet, sier hun ikke vil uttale seg hva hun mener om et nytt alter før saken er behandlet.
– Men jeg vil gjerne få fram at jeg synes det er viktig å være i dialog, sier Mørreaunet.
