– Fondet gir ikke enorme summer

– Ut ifra satsingen vi ønsker og behovene i det samiske samfunnet, kan man villedes til å tro at avkastningen fra fondet utgjør enorme summer, det er imidlertid ikke riktig, sier Retter.

Et forslag fra Landsstyret i Norske Samers Riksforbund om å prioritere penger til joik framfor samisk litteratur fikk blant annet Første amanuensis ved Universitetet i Tromsø Harald Gaski til å reagere. På sosiale medier har også dette forslaget vakt debatt. Retter mener det er viktig å ha størrelsen på fondets avkastning i mente når man diskuterer hva pengene bør brukes på.

• LES OGSÅ: Prioriterer joik framfor litteratur
• LES OGSÅ: – Kan bety farvel til samisk skriftkultur

Smal satsing

Etter at det på NSRs nettside ble lagt ut forslag til ny prioritering av avkastningen til Samefolkets fond, har det vakt noe oppsikt at Sametingets største opposisjonsgruppe tar til ordet for å bruke mer av pengene på joik framfor litteratur.

Fondet er på 75 millioner kroner og den årlige avkastningen Sametinget disponerer er på omtrent 2.5 millioner kroner. Disse pengene skal fordeles på flere satsingsområder, og dette må man ha med i vurderingen når de endelige prioriteringene gjøres, mener NSR.

– Med tanke på at det kun er 2,5 millioner til disposisjon fra dette fondet har NSR valgt å gå ut smalt i vår satsning og dermed er det kommet forslag om å satse mer på blant annet joik, sier Retter.

– En smule overdrivelse

Retter påpeker at joik da vil være en av flere kultursatsingsområder, samt at NSR også anser det som viktig å fortsatt prioritere språkprogrammer og tradisjonskunnskap.

Hun synes at førsteamanuensis ved Universitet i Tromsø tar litt vel hardt i når han

mener at den samiske skriftkulturen trues dersom samisk litteratur ikke skulle få midler fra fondet.

– Jeg synes nok at Gaski med sin uttalelse overdramatiserer dette litt, for jeg tror ikke bevilgninger fra samefondet er riktig så avgjørende for framtida til den samiske skriftkulturen, sier Retter.

Hun vil dermed ikke avvise at 10 millioner kroner til samisk litteratur over seks år har monnet litt, selv om alle behov i de forkskjellige kulturgenre og aldersgrupper på langt nær er godt nok dekket enda.

• LES OGSÅ: – Mindre til skjønnlitteratur

Vil ha fonds-logo

Avkastningen av samefondets midler er et av få midler som Sametinget får disponere fritt. Selv om det på grunn av den lave renten nå er snakk om i overkant av et par millioner kroner, mener NSR at Landsmøtet kommende helg bør debattere den videre prioriteringen av fondets avkastning.

Omlag 10 millioner kroner er som nevnt brukt til blant annet samisk litteratur, siden fondets midler ble tatt i bruk i 2006. Førsteamanuensis Harald Gaski stiller seg også spørrende til hvordan midlene er brukt , i og med at det blant annet er utgitt svært få skjønnlitterære bøker på samisk de senere årene. Retter forstår at allmennheten ønsker seg mer informasjon om hvordan samefondet har kommet samefolket til nytte.

– NSR har siden åpningen av fondet bedt om at produkter av fondssatsingen bllir merket med en logo, eller et stempel som forteller at produktet eller prosjektet er finansiert med midler fra fondet, for å synliggjøre for publikum hva fondsmidlene går til, sier Gunn-Britt Retter.

– Så langt har ikke NSR fått Sametingets flertall med på dette forslaget, legger hun til.

Hun er fortsatt av den oppfatning at det ville være naturlig å få en oversikt over bruken av fondsmidlene så langt, inkludert hvordan litteratursatsingen har nådd fram de siste seks årene.