Hopp til innhold

Prioriterer joik framfor litteratur

Bruken av Samefondets midler skal revurderes etter Sametingsvalget neste år. Et forslag fra ledere i NSR går ut på å bruke fondets avkastning på joik framfor samisk litteratur.

Joiker Berit Alette Mienna på besøk i Sandnes barnehage

Joiker Berit Alette Mienna på besøk i Sandnes barnehage.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Ved å prioritere Samefondets penger til styrking av joik ville eldre samers kunnskaper og viten bli mer verdsatt, sier organisatorisk nestleder i Norske samers Riksforbund (NSR) Gunn-Britt Retter.

I 2013 skal Sametinget ta en ny debatt om bruken av midlene fra Samefolkets fond . Fra 2007 og fram til i dag har fondets avkastning blitt brukt til språkprogrammer, tradisjonell kunnskap og litteratur.

– Har holdt litteratur-løftet

Gunn Britt Retter
Foto: Liv Inger Somby/NRK

Da Norske Samers Riksforbund fortsatt hadde makten i Sametinget lovet NSR å bevilge ti millioner kroner til samisk litteratur. Dette løftet mener Landsstyret i NSR nå er innfridd, og dermed er tiden inne for å vurdere hvilke andre kulturområder som bør styrkes.

– Det er ikke dermed slik å forstå at situasjonen for samisk litteratur er tilfredsstillende og ikke lenger behøver støtte, men det er etter vår vurdering riktig å se på om det er andre områder som også bør få et løft med pengene fra Samefolkets fond, sier Retter.

I sametingets budsjett er det jo også satt av bevilgninger til samisk litteratur, påpeker NSRs Landsstyre.

Det er i underkant av en uke til NSR, som er sametingets største opposisjonsgruppe, samler sine medlemmer til Landsmøte i Tromsø. Der vil medlemmene få presentert et forslag fra landsstyret som går ut på å fortsette satsningen på språkprogrammer, tradisjonell kunnskap og som sagt bytte ut litteratur med joik.

– Joiken favner vidt

NSRs Landsstyre ønsker at joiken skal bli en levende musikkform blant samene, og for å nå dette målet er det nødvendig med målrettet satsning. Sett i lys av siste tiders oppslag om rasisme mot samer, tror Retter at joik også kan være med på å øke respekten og kunnskapen om samisk kultur.

– Ved å satse på joik vil samisk kultur nå ut til omverdenen på en annen måte fordi musikk har en spesiell gjennomslagskraft, den er universell, sier Retter.

Landsstyret i NSR påpeker at det er behov for å utvikle stabilt kompetansemiljø for joik, og at det er må gjøres en god del dokumentasjonsarbeide for å bevare kunnskapen om samisk joik for yngre generasjoner. De foreslår også at formidling og opplæring for barn og unge blir en del av joikesatsningen.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK