Hopp til innhold

Ikke imponert over kulturpakken

Leder for Norske samers Riksforbund, Aili Keskitalo, synes ikke Sameministerens gladmelding om 50 millioner kroner over 5 år til samisk språk og kultur er så mye å juble for.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo, leder for Norske Samers Riksforbund.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes ikke at 10 millioner kroner ekstra i året er et kjempeløft for samisk språk og kultur, sier NSR-leder Aili Keskitalo.

Fredag kunne Statsråd Rigmor Aasrud varte opp med en budsjettlekkasje om at regjeringen fra neste år setter av en pakke på 50 millioner kroner til samiske kultur- og språktiltak. Pengene skal fordeles over fem år, og kan disponeres fritt av Sametinget.

– Behøver flere titalls millioner

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Keskitalo understreker at alle ekstra bevilgninger til samisk språk og kultur er selvfølgelig kjærkomne for Sametinget, men hun tviler sterkt på at ti millioner kroner ekstra i året vil monne.

– Sametinget har i budsjettbehandlingen signalisert at det behøves flere titalls millioner mer til å styrke samisk språk og kultur, og i den sammenhengen blir selvfølgelig 10 millioner kroner for lite, sier hun.

I oversikten over Sametingets budsjettbehov 2013 kan man lese at tinget mener det behøves omlag 70 millioner kroner til språk og kulturformål.

Spent på statsbudsjettet

Det er foreløpig en godt bevart hemmelighet hvor mye penger regjeringen totalt foreslår til samiske formål over statsbudsjettet neste år. Førstkommende mandag legges statsbudsjettet fram, og fram til da er det også litt vanskelig å vurdere hvor godt tilbud denne kulturpakken egentlig er, mener Keskitalo.

– Det er jo vanskelig å være ubetinget glad for dette forslaget før vi ser helheten i budsjettet, dette er en styrt budsjettlekkasje og det blir ikke sagt noe om det er kuttet på andre budsjettposter som er tiltenkt samiske formål, sier Keskitalo.

Hun påpeker at det også gjenstår å se om Sametinget denne gangen får kompensert for prisstigningen i statsbudsjettet.

– Sametinget har i en årrekke klaget over at de ikke får denne kompensasjonen, og dermed havner på minussiden, sier Keskitalo.

Økt satsing på det samiske

Rigmor Aasrud

Rigmor Aasrud sammen med rødgrønne kollegaer fra Stortinget, samt Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad, samlet for å informere om ekstrabevilgningen til samiske formål.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I motsetning til Keskitalo mener Sameministerens regjeringskollegaer fra Stortinget i Sv og Sp, at det er grunn til å glede seg over kulturpakke-forslaget fra regjeringen.

Senterpartiets representant i Kommunalkomiteen, Heidi Greni, vil ikke mene så mye om hvordan Sametinget bør prioritere den ekstra bevilgningen som nå foreslås, men det er utvilsomt mange områder som bør styrkes, mener hun.

– Jeg har ekstra stor bekymring når det gjelder situasjonen for minoritetsspråkene i det samiske samfunnet, nemlig sørsamisk og lulesamisk, sier Greni.

Hun håper at deler at kulturpakken vil bli brukt til å styrke disse språkene. Også leder i stortingets kommunalkomite, Aksel Hagen (Sv), mener det finnes mange gode formål å bruke pengene på. Han påpeker at Sv og den rødgrønne regjeringen vil styrke den samiske kulturen i årene som kommer.

– Et av de gode tingene man kan si om den sittende regjeringen er at vi bryr oss om hele landet, og hvis vi skal gjøre det på en troverdig måte i framtiden så må vi absolutt se alt det samiske som vi har rundt omkring i landet vårt, sier han.

– Ikke bare ta vare på det , men foredle det videre, fordi dette er en flott del av den norske kulturen, sier Hagen.

Heidi Greni (Sp) og Aksel Hagen (Sv).

Heidi Greni (Sp) og Aksel Hagen (Sv)

Foto: Mette Ballovara / NRK

Jammen på tide

Leder i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, mener det er på høy tid at den sittende regjering setter sterkere fokus på det samiske.

– Jeg synes jo ikke at den rødgrønne regjeringen har vært så veldig progressiv når det gjelder andre samiske saker, og sametinget har jo for eksempel ikke fått gjennomslag for noen av de store rettighetssakene, sier hun.

– Det har jo gått litt trådt i samepolitikken for de rødgrønne, for å si det rett ut, legger hun til.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK