Hopp til innhold

Bekymret for usikkerhet rundt kunstmuseum

Landsstyret i NSR ber de uenige partene om å komme til enighet om samisk kunstmuseum.

De Samiske Samlinger

Eierne av museumsbygget i Karasjok nekter å overgi eieransvaret for bygningsmassen til Statsbygg

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Landsstyret i Norske Samers Riksforbund (NSR) beklager den uenigheten som har oppstått om byggingen av det samiske kunstmuseet i Karasjok, og ber partene om å sette seg ved bordet igjen og komme til enighet.

Karasjok kan miste museet

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Samisk kunstnerforening og De samiske samlinger i Karasjok har i en årrekke kjempet for å få rustet opp museumsbygget i Karasjok slik at den skal kunne huse et fremtidig nasjonalt samisk kunstmuseum.

Nå kan imidlertid det hele glippe fordi eierne av museumsbygget nekter å overgi eieransvaret for bygningsmassen til Statsbygg. For Statsbygg er det et ufravikelig krav at de skal eie bygget før de bevilger penger til prosjektet.

Nylig møttes partene, men de kom ikke til enighet om noe som helst.

Kommunene Porsanger og Kåfjord har allerede meldt sin interesse for å få det planlagte nasjonale samiske kunstmuseet , etter at museet i Karasjok sa nei.

– Må finne løsninger

NSR har lenge støttet arbeidet for å etablere det nasjonale samiske kunstmuseet, og de er svært bekymret for den usikkerheten som nå er skapt om byggingen og etableringen av det planlagte kunstmuseet.

– Uenigheten som har oppstått om byggingen av kunstmuseet er sterkt beklagelig. Det har hele tiden vært enighet om at dette museet skal etableres i Karaskjok, og NSR mener det ikke er klokt å skape usikkerhet om lokaliseringen. Nå må partene igjen sette seg ved bordet, og finne løsninger. Det er en ulykke for det samiske samfunnet om museumsplanene nå stopper opp, sier NSR-leder Aili Keskitalo.

NSR vil løfte denne saken på Sametingets plenum i neste uke.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.