– Jeg føler at jeg gjør jobben min, svarer han på sportsreporter-spørsmålet «hva føler du nå» når NRK forteller at han både topper både talerlista og replikkordskiftet.
– Ikke uventet
297 ganger (152 innlegg og 145 replikker) har Pedersen vært på Sametingets talerstol i løpet av de 13 plenumsmøtene i denne perioden (fra 13. oktober 2009 til 8. juni 2012). Det gjenstår fire møter før valget i 2013.
– Jeg har alltid vært svært engasjert og jobbet hardt for å få gjennomslag for det jeg tror på. Derfor er det ikke uventet at jeg har vært flest ganger på talerstolen, sier han.
Geir Tommy Pedersen og partikollega fra NSR, Silje Karine Muotka har begge 152 innlegg, men Pedersen har flere replikker enn Muotka.
På tredje plass følger Aps parlamentariske leder Willy Ørnebakk.
- Les også:
- Her er oversikten
47-åringen fra Kåfjord i Nord-Troms (Gáisi valgkrets, krets 4) er på Sametinget i sin fjerde periode. Pedersen debuterte på talerstolen i 1993.
Han har nesten aldri manus med seg når han skal holde innlegg. Det har sine årsaker.
Dyslektiker
– Jeg har vanskeligheter med å skrive, og derfor har jeg sjelden skrevet innleggene. Det jeg skal si kommer gjerne der og da mens jeg står foran talerstolen. Selvsagt har man jo latt tankene surre og gå i forkant, og ut fra det skrevet ned noen stikkord, forteller Geir Tommy Pedersen.
Han legger ikke skjul på at dysleksien har skapt en del utfordringer for ham som politiker.
– Dagens samfunn er et skriftlig samfunn, og når man trives best muntlig, er det en del man ikke får gjennomslag for fordi det ikke foreligger noe skriftlig. Jeg er ikke i tvil om at man er hemmet fordi man ikke kan uttrykke seg godt nok skriftlig, sier han.
Denne perioden blir Pedersen siste.
– Allerede for to år siden ga jeg beskjed om at jeg ikke stiller til gjenvalg i 2013, sier han til NRK.
Taler sjøsamenes sak
Det er sitt sjøsamiske ståsted han først og fremst trekker fram når han forklarer hvorfor han er så aktiv under møtene.
– Man ser at det er det sjøsamiske som er mest undertrykt både i det norske- og samiske samfunnet, sier han.
Kåfjordingen trenger ikke lang tid på å svare på hva som har vært den viktigste saken i denne perioden.
– De sjøsamiske rettighetene og behandlingen av kystfiskeutvalgets innstilling, svarer han kontant.
– Det er jo det jeg har jobbet med så lenge jeg har vært engasjert i samepolitikken. Sametingets behandling av innstillingen fra kystfiskeutvalget har vært den viktigste i hele mitt politiske virke.
Vekker fortsatt følelser
Fortsatt er det mulig å høre av Pedersens stemmeleie at saken vekker sterke følelser.
Kystfiske-saken var den som skulle stadfeste og sikre sjøsamene og befolkningen langs kysten de historiske rettighetene. Men slik gikk det ikke.
– Det siste innlegget jeg holdt var svært følelsesladet. Minnene fra jeg var på sjøen med bestefar dukket opp. Jeg innså at rettighetene våre verken ble ivaretatt av storsamfunnet eller av posisjonen i Sametinget med Arbeiderpartiet i spissen. Jeg hadde håpet på et annet resultat, men det ble et historisk dårlig resultat, sier Pedersen.
- Les også:
- Les også:
– For kort taletid
Nå er Geir Tommy Pedersen parlamentarisk nestleder i NSR. Pedersen var også politisk rådgiver for Aili Keskitalo da hun var president fra 2005 til 2007.
Han er i denne perioden representanten som har brukt lengst tid på talerstolen, men ville gjerne ha brukt enda mer tid.
– Taletiden er skjerpet inn altfor mye. Det blir ingen ordentlig debatt når man bare får to-tre minutter på innlegg. I enkelte saker bør man få bruke lenger tid for å få belyst saken skikkelig. Det ville kanskje ført til mer enighet i Sametinget, sier Pedersen.
– Husker ikke hva jeg sa
NSR-politikeren er en av mange representanter som bruker norsk fra talerstolen. Han har likevel holdt et innlegg på samisk denne perioden.
– Det er innlegget jeg husker best. Jeg var omtrent like nervøs som da jeg skulle holde mitt aller først innlegg som nyvalgt representant for mange år siden. Den dag i dag klarer jeg ikke å huske hva jeg sa, men bare at jeg holdt innlegget på samisk. Jeg føler at det gikk bra og at mottakelsen fra kollegene var god. Jeg er glad for at den barrieren ble brutt, forteller 47-åringen til NRK.
– Hva får deg til å ta replikk?
– Det er når man blir provosert og føler at det som sies fra talerstolen ikke er rett. Jeg får også replikker mot meg selv, og det legger man selv opp til av og til. Et innlegg kan jeg for eksempel avslutt med en kvass formulering slik at det blir litt temperatur i debatten, og at man dermed også får svar på det man ønsker, forteller han.
Her er presentasjonen av
.