– Dere tok fra oss alt. Landet, fisken i vannene. Reinen. Vi sto ribbet tilbake.
81 år gamle Inger Ellen Baal fra Kåfjord reiste seg og slo i bordet til Helga Pedersen under Nordlys–seminaret om mineralutvinning under Riddu–Riddu festivaalen i går. Baal satte ord på den frykten mange i det samiske samfunnet føler for de mange bergverksprosjektene som nå blir utredet i Troms og Finnmark.
Det store kraftverksprosjektet i Kåfjord på 1960–tallet la beslag på beitelandet, og ødela fiskevann og elver. Det ble begynnelsen på slutten for hennes reindrifts–siida.
– Vi som var på fjellet ble taperne. De tok fra oss alt. Kraftutbyggerne, og senere reindriftsadministrasjonen. Vi kunne ikke gjøre noe. Jeg hadde bare 18 uker med skolegang. Fem familier mistet levebrødet, fortalte 81–åringen da hun tok ordet etter at politikere og representanter for bergverksnæringen hadde debattert problemer og muligheter for fremtidig gruvedrift i de samiske områdene.
Tap av landrettigheter
Tap av landrettigheter sto sentralt i debatten. Reineier Ole Johan Gaup fra Kautokeino representerte reindriftsnæringa i panelet.
Han gikk kraftig i rette med Helga Pedersen og bergverksnæringa som fremholdt at de nye gruvene er nødvendig for å skaffe hardt tiltrengte arbeidsplasser.
– Dersom man gjennomfører alle de prosjektene som nå planlegges vil det føre til tap av 2000 arbeidsplasser i reindriftsnæringa. Vi kan ikke leve på samme mark som gruveindustrien. For oss handler det om å sikre tilgangen til land for fremtida. Reindriften har eksistert i 1000 år, og det er slett ikke en næring i fritt fall. Ungdom står i kø for å etablere seg, sa Gaup.
Bergverk – en mulighet
Helga Pedersen minnet om at det er nødvendig å skaffe nye jobber i de samiske kjerneområdene.
– Jeg vokste opp i Tana. I min hjembygd, Vestertana er det nå 15 mennesker igjen. Det var 50 da jeg ble født. I Austertana, nabobygda gir bergverksindustrien 40 helårsarbeidsplasser. I Indre Finnmark mister man nå arbeidsplasser. Dersom samisk kultur og næringsliv skal overleve må det faktisk bo og arbeide folk i de samiske samfunnene. Bergverksnæringa representerer en mulighet, sa Pedersen.
– Vil ha noe igjen
Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo sa at Sametingets skepsis til bergverk ikke skyldes vrangvilje.
– Men vi vil være med på å bestemme, og ha ei hand på rattet. Vi ønsker at lokalsamfunnene skal få goder. Det må være noe igjen når gruveselskapene reiser etter å ha tømt resursene, sa Keskitalo.
Helga Pedersen avviste problemstillingen om å pålegge gruveindustrien å betale resursavgift til lokalsamfunnene de opererer i.
– Vi ønsker ikke en egen skatt for bergverk, og en for oppdrettsindustrien. Gjennom systemet for eiendomsskatt får kommunene betydelige inntekter. Oppdrettsindustrien har riktignok antydet at de kunne tenke seg å betale en slik avgift, men ville redusere skatten til staten tilsvarende, sa Pedersen.
Kan leve sammen
Øystein Rushfeldt fra Nussir og Lars-Åke Claesson fra Arctic Gold representerte gruveindustrien i panelet. Begge de to bedriftene har møtt betydelig motstand i forsøkene på å etablere gruvedrift i henholdsvis Kvalsund og Kautokeino.
Claessson fremholdt at dagens gruveindustri er noe helt annet enn det folk i Kautokeino stiftet bekjentskap med for 20 år siden.
– Vi kan ikke operere like skittent som man gjorde den gang, og jeg mener gruver og reindrift kan leve sammen i det samme området, sa Claesson.