Hopp til innhold

– For tidlig å svare på hvem man vil ha som president

Toppolitikerne forstår at velgerne er i villrede. Halvparten vet ikke hvem de ønsker seg som ny sametingspresident.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (t.v.) er den eneste politikerne som er utnevnt som presidentkandidat. Fortsatt er det uklart om Marianne Balto (t.h.) blir Aps sametingspresidentkandidat. Bildet er fra 2009-valgkampen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Hvis jeg som utenforstående hadde blitt spurt om å velge en kandidat når man ikke vet hvem de andre partiene har som sin presidentkandidat, så hadde det ikke vært lett, sier Laila Susanne Vars til NRK.

Den sittende visepresidenten er den eneste som er nominert til vervet som sametingspresident foran neste års valg. Hun representerer partiet Árja, og styrer sametingsrådet sammen med Arbeiderpartiet.

– Tidlig i den lange valgkampen

Tidligere i dag offentliggjorde NRK en meningsmåling som viser at hele 48,5 prosent av velgerne ikke ønsker noen av de foreslåtte politikerne som sametingspresident.

– Det er nokså tidlig i den lange valgkampen, og det er jo bare Árja som har en klar presidentkandidat. De andre partiene har jo ikke gjort det valget ennå, sier Vars når hun forklarer hvorfor nesten halvparten av velgerne svare slik de gjør.

Målingen er utført av Opinion Perduco for NRK Sápmi, og 602 personer er intervjuet. 9,8 prosent av disse ønsker seg henne som president.

Best ut kommer NSRs parlamentariske leder Aili Keskitalo. Hun var president etter valget i 2005, men gikk av i 2007 etter samarbeidsvansker med støttepartiet «Samer bosatt i Sør-Norge». 16,8 prosent av velgerne støtter henne.

– Jeg er veldig takknemlig at denne galuppen viser at det er tillit til mitt kandidatur. Dette er motiverende og betryggende at så mange ser meg i den rollen, sier hun til NRK.

«Åpent spørsmål» om Aili

Keskitalo mener noe av årsaken til at nesten halvparten av velgerne ikke har noen klar favoritt, skyldes at det fortsatt er lenge til nominasjonene og valgprosessene.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg håper at dette kommer av at ingen partier ennå har nominert verken førstekandidater eller presidentkandidater. Derfor blir dette et åpent spørsmål for mange, og årsaken til at så mange svarer at de ikke vet hvem de ønsker seg, sier hun.

NSR har sitt landsmøte i slutten av oktober i Tromsø. Partiet vil dermed ha sin presidentkandidat før Ap har sin klar.

– Når partiene nominerer så håper jeg at velgerne ser at det er gode kandidater som nomineres til sametingsvalget, sier Aili Keskitalo.

Hun har ikke gitt noe klart svar på om hun ønsker å stille som kandidat for NSR.

– Det er fortsatt et åpent spørsmål, svarer hun.

– Det jeg imidlertid kan si at jeg ikke skal slutte med samepolitkk. Jeg synes det er veldig spennende og viktig.

– Har ikke tenkt igjennom

President Egil Olli stusser litt på at svært mange velgere ikke har noen klar kandidat de støtter. Likevel mener han at forklaringen er åpenbar.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Folk har ikke tenkt igjennom alternativene, og partiene har ennå ikke nominert kandidater. Når nominasjonene er ferdige så vil nok folk har klarere meninger om den framtidige kandidater, sier han til NRK.

Marianne Balto som offentlig har bekreftet at hun stiller som kandidat dersom partiet ønsker det, er på ferie.

Jeg er ikke tilgjengelig for kommentarer før mandag når jeg er på jobb igjen, skriver hun i en sms til NRK.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.