Hopp til innhold

– Stortinget neglisjerer sjøsamene

– Vi kan ikke akseptere at den norske stat neglisjerer de sjøsamiske fiskerirettighetene på denne måten, sier NSR-leder Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Leder i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, er svært lite tilfreds med Stortingets nylige vedtak om sjøfisket i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Stortinget behandlet nylig Regjeringens forslag til lovvedtak om retten til fiske i Finnmark – som det såkalte Kystfiskeutvalget har gjort forarbeidet til.

Her fattet Stortinget et vedtak som ikke anerkjenner «historiske rettigheter» til fisket i samiske kyst- og fjordområder – altså mot det som Kystfiskeutvalget har innstilt på.

For å få avklart sine historiske fiskerettigheter i Finnmark, mener Stortinget at den enkelte fjordfisker må gå til Finnmarkskommisjonen for å få avklart disse (ekstern lenke).

Men Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at sjøsamene allerede nå må prøve saken for det norske rettssystemet.

– Brudd på sjøsamenes rettigheter

– Vi kan ikke akseptere at den norske stat neglisjerer de sjøsamiske fiskerirettighetene på denne måten. Vedtaket er etter vår mening et regelrett brudd på de rettighetene sjøsamene og andre bosatt i kyst- og fjordområdene har hatt i uminnelige tider til kystfisket i våre nærområder. Derfor ser vi nå ingen andre muligheter enn at saken tas til rettsalene, sier sametingsrepresentant og NSR-leder, Aili Keskitalo.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fiskebåter

Fiskebåter i havn i Finnmark.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

NSR vil at Sametinget setter av ressurser til en rettslig avklaring av fiskerirettighetene – i form av en satsning man har kalt «Borjadat».

Dette innebærer mer detaljert at NSR ønsker at Sametinget i første omgang setter av en million kroner i forbindelse med behandlingen av Sametingets reviderte budsjett for inneværende år.

– Denne bevilgningen må deretter følges opp i Sametingets budsjettbehandling for 2013, mener NSR.

«Alliansebygging»

– NSR ønsker å satse på såkalt «alliansebygging», og støtte til rettighetshavere og interessenter som vil prøve sine rettigheter til fiske i domstoler nasjonalt og internasjonalt. I tillegg skal satsingen omfatte juridisk, økonomisk og praktisk assistanse fram til man har utprøvd de rettslige mulighetene som finnes. Ressursene skal også brukes til informasjon og kommunikasjon om saken, skriver NSR i en pressemelding.

– Vi gir ikke opp de sjøsamiske rettighetene, og venter bred støtte fra resten av Sametinget når vi senere denne uken fremmer forslaget under budsjettbehandlingen. Kampviljen er der, alliansene skal styrkes og Sametinget må denne uken starte med å sette av midlene til arbeidet for å få anerkjent våre historiske fiskerettigheter, understreker leder i NSR, Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.