Hopp til innhold

Strid om samiske vegnavn

Skånland kommune skal i dag vedta over 100 nye navn på kommunale veger, men ingen er på samisk. Flere reagerer på dette.

Skilt i Skånland

Flere stedsnavnskilt skal etter planen være både på samisk og norsk i Skånland. Også kommunale veger ønsker mange skiltet på samisk.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Det er viktig å vedta de norske stedsnavnene nå slik at blant annet ambulanser kan lagre disse på GPS og letter finner fram i kommunen, sier ordfører Einar Aune (H)

Et navneråd nedsatt av kommunen har vurdert gatenavn i Skånland og har foreslått 111 norske navn til kommunale veger. Dette forslaget er nå klart for endelig behandling i Kommunestyret.

– Samiske navn forsinker

Einar Aune

Einar Aune.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

I ettertid har også Stedsnavnutvalget ved Várdobáiki samisk senter foreslått 45 kommunale vegnavn på samisk. Disse forslagene må blant annet også behandles av Sametinget. Derfor går Aune inn for å utsette behandlingen av samiske gatenavn.

– Hele prosessen med å få på plass nye norske gatenavn ute i distriktene vil stoppe opp dersom kommunen må ta hensyn til forslaget om samiske stedsnavn, fordi det da må en ny runde med høringer til sier ordfører Einar Aune (H).

Han mener at det ikke er noe i veien for å vedta de norske gatenavnene først, og senere behandle forslaget om samiske gatenavn i kommunen, og vedta tospråklig skilting.

Tolker loven ulikt

Ann-Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I følge Stadnamnloven skal samiske stedsnavn som er i bruk i området også brukes av det offentlige. Leder i Hinnøy og omegn sameforening, Ann Mari Thomassen er blant de som mener at kommunen ikke bør kun ta stilling til de norske gatenavnsforslagene.

– Det er flere veger i kommunen som har samisknavn og som brukes i det dagelige, og derfor bør kommunen også se på de samiske gatenavnforslagene når denne saken behandles, sier Thomassen.

Hun mener at loven forplikter Skånland kommune å ta hensyn også til de samisk gatenavnene.

– Dersom kommunen utsetter behandlingen av de samiske gatenavnsforslagene, så bryter kommunen Stedsnavnloven, mener Thomassen.

Dette er ikke Aune enig i.

– Det er opp til kommunen selv å bestemme hvilke navn de setter på kommunale veger, mens reglene er anderledes når det er snakk om stedsnavn, sier Aune.

Vurderer utsettelse

I saksforberedelsene har også kommunens administrasjon påpekt at det vil være unaturlig å ha samiske gatenavn i Skånland. Dette reagerer Kommunestyrerepresentant i Paritet Rødt, Kjell Erland Pedersen på.

– Partiet Rødt går inn for at kommunestyret skal også se på forslaget om samiske gatenavn i kommunen, og Rødt kommer til å støtte alle de 45 forslåtte samiske vegnavnene, sier Pedersen.

Skånland Arbeiderparti vurderer å foreslå at det nedsettes et utvalg som ser på de samiske naveneforslagene.

– Vi har ikke bestemt oss for om vi skal be kommunestyret utsette hele saken til de samiske gatenavnene også er fullt ut avklart, sier kommunestyrerepresentant Brita Carina Hætta (AP).

Leder for Stedsnavnsutvalget i Várdobáiki samiske senter, Gudmund Johnsen varsler at de kommer til å klage på kommunestyrets vedtak dersom kommunestyret velger å overse de samiskenavnene.

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget