Finnmark Journalistlag arrangerte denne helgen et seminar om Alta-konflikten som fant sted for 30 år siden og mer enn 50 journalister var samlet her.
Det var under debatten "Hvor står kampen om samiske rettigheter i dag?" på lørdag at redaktør Kari Karstensen i avisa Finnmarken uttalte at samiske politikere ikke er med i de viktige samfunnsdebattene i lokale medier.
Samepolitikere skriver sjeldent leserinnlegg i de største avisene og de tar sjelden initativ for å komme med utspill om konkrete saker eller å formidle ut meninger og synspunkt, sier redaktøren.
– Det er veldig synd for samiske rettigheter er under press og det er mange som deltar i den debatten. Debattklimaet er tidvis dårlig, vi ser at det er mange som kommer med negative ytringer og de som har noe positivt å si, melder seg ut.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Der synes jeg at samepolitikere på alle nivåer bør ta større del av ansvaret for å være tilstede i eksempelvis debattsidene i avisa eller på nett, sier Kari Karstensen.
– Gjør det vanskelig å være same
Finnmarken-redaktør får støtte fra kommunikasjonsrådgiver og samfunnsengasjert blogger Pål Hivand.
– Samiske politikere er nesten helt usynlige i samfunnsdebatten og med det bidrar de til at det er den enkelte samen i sitt eget lokalsamfunn eller i ulike nettdebatter som må ta samfunnsdebatten med det store flertall.
De som stiller opp i debattene blir dermed representanter for hele den samiske befolkningen og blir konfrontert også med det som skjer på Sametinget fordi samepolitikerne selv er tause.
– Det gjør det vanskeligere å være same og å få forståelse fra storsamfunnet. Som minoritet må man kjempe for å få gjennomslag og minoriteten vil alltid være avhengig av flertallets politiske velvilje. Det får man kun dersom flertallet forstår minoritetens behov og situasjon. Det ser vi i økende grad at det gjør det ikke.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Politisk latskap
Pål Hivand sier at det er paradoksalt at Sametinget som har flest heltidsansatte politikere per velger enn noe annet folkevalgt organ, ikke er mer synlig nasjonalt.
Hivand tror at det samepolitiske miljøet har det for behagelig.
– Mange tror kanskje at viktigheten med å kommunisere ut i offentligheten er redusert fordi man han formelle direktekanaler til myndighetene, med konsultasjoner eller kommisjonsarbeid.
– Det er veldig bekvemt å føre forhandlinger bak lukkede dører. Den offentlige debatten krever at man argumenterer og forsvarer egne handlinger og påstander. Det er politisk latskap, sier han til NRK.
Han sier at det er merkelig at de fleste sakene som man ser i media om Sametinget, egentlig handler om interne forhold for sametingsrepresentanter som reiseregninger, sakslister for plenum og godtgjørelser.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Elitesamer?
Redaktør Kari Karstensen i avisa Finnmarken sier til NRK at ved at samiske politikere er for tause, skapes det et skjevt og uriktig bilde av situasjonen i Finnmark.
Leser man enkelte avisinnlegg og nettdebatter kan man få inntrykk av at det er etniske konflikter som dominerer hverdagen til folk flest. Karstensen tror at de færreste i Finnmark opplever det på den måten.
Redaktøren tror at Sametinget fortsatt sliter med et klasseskille, og at samiske politikere ikke ser behovet med å engasjere seg ute i finnmarkskommunene. Hun mener at politikerne må engasjere seg mer i hverdagen til folk flest; både til sine egne samiske velgere, men også den øvrige befolkningen i Finnmark.
– Det er jo ingen andre i Norge som er spesielt opptatt av hva Sametinget holder på med, men finnmarkinger er opptatt av det fordi Sametinget kan påvirke saker som skjer også i lokalsamfunnene over hele fylket, sier Kari Karstensen.
NSR-politiker enig i kritikken
Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka for Norske Samers Riksforbund (NSR) deltok i paneldebatten i regi av Finnmark Journalistlag i Alta denne helga.
Muotka forstår kritikken som kommer mot samiske politikere og er også enig i at flere bør skjerpe seg.
– Det er posisjonspolitikerne som har privilegiumet med å reise ut som offisielle sametingsrepresentanter, men det er helt klart at dette er noe som jeg tar på vår felles kappe.
– Vi bør være mer delaktige i forumene hvor alle andre politikere også befinner seg. Personlig synes jeg alltid det er en glede og det skaper alltid ny kunnskap hos meg, sa Muotka under paneldebatten.