Hopp til innhold

– Historisk dårlig proposisjon

Mens sametingspresidenten skryter av lovforslaget om fiskerettigheter for kyst- og fjordfiskere i Finnmark, er lederen for det største opposisjonspartiet på Sametinget skuffet.

Aili Keskitalo, Egil Olli, Hans Kristian Amundsen, Laila Susanne Vars og Lisbeth Berg-Hansen

Aili Keskitalo, Egil Olli, Hans Kristian Amundsen, Laila Susanne Vars og Lisbeth Berg-Hansen i et møte om samiske fiskerirettigheter.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi i NSR var ikke fornøyde med denne avtalen i fjor da den ble inngått, og vi kan ikke se at den er blitt bedre etter netsen ett år i departementets arkiv. I forhold til Kystfiskeutvalgets forslag, med en anerkjennelse av samers og annen kystbefolknings historiske rettigheter, samt regional medbestemmelse i fiskeriforvaltningen, er denne avtalen puslete greier, som etter vårt syn ikke står i forhold utfordringene i de sjøsamiske områdene.

Det sier lederen for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo.

Fornøyd president

Sametinget skrev nylig på sin egen internettside (ekstern lenke) at de er fornøyd med regjeringens forslag som styrker kyst- og fjordfiskernes rett til fiske i dag og for fremtiden.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nå lovfestes det at alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og i områder med sjøsamisk bosetting i Troms og Nordland, har rett til å fiske. Det som skjedde for 20 år siden skal aldri skje igjen, uttaler sametingspresident Egil Olli.

Lovforslagene er kommet etter over 20 års kamp for å sikre sjøsamiske samfunn muligheten til å leve av sitt tradisjonelle fiske.

Forslagene er motivert ut fra et ønske om å ta vare på og styrke små - men viktige - fiskerisamfunn i virkeområdet, både som et distriktspolitisk virkemiddel og for å sikre at fiskerireguleringene også for framtida er klart innenfor de rammene som følger av folkeretten.

– Vi registerer at det, til tross for gode fangstår, fortsatt foregår en kamp om retten til fiskeriressursene. Vi viser til den stadige debatten om leveringsforpliktelser og gjentatte forslag om struturering av den minste kystflåten, påpeker Keskitalo.

– Et delt Sameting

Regjeringen foreslår at det ved reguleringer skal legges vesentlig vekt på den samiske bruken og dens betydning for samiske lokalsamfunn. Loven legger og til rette for at fjordfisket skal utføres av lokale fiskerne. Dette gjøres ved at båter over 15 meter har forbud mot å fiske i fjordene.

Regjeringen foreslår å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Nemnden vil bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter og styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget skal konsultere om fjordfiskenemndens arbeidsområde og myndighet.

NSR anser proposisjonen som en historisk dårlig proposisjon, som stort sett er en juridisk spissfindighet.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Olli glemmer at han uttaler seg på vegne av et delt Sameting, minner NSR-lederen om.

Hun mener president Ollis optimisme og formidling av gladbudskapet om lovfesting av rett til fiske i sjøsamiske bosetninger er svært problematisk.

– Vi trodde Sametingsrådet hadde intensjoner av å jobbe mot Stortinget for å også sikre de historiske rettighetene. Dette blir svært vanskelig å argumentere overbevisende om, så lenge Olli er så glad for resultatet som foreligger, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK