Hopp til innhold

– Intet grunnlag for særrettigheter

Fiskeriministeren understreker at fiskeressursene i havet utenfor Finnmark tilhører fellesskapet og dermed ikke kan anses som en samisk særrett.

Lisbeth Berg-Hansen, Aili Keskitalo, Egil Olli og Laila Susanne Vars

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) sammen med Aili Keskitalo (NSR), sametingspresident Egil Olli (Ap) og visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Da regjeringen fredag fremmet et lovforslag om fiskerettigheter for kyst og fjordfiskere i Finnmark legges det ikke opp til noen stadfesting av historiske rettigheter.

– Fiskeressursene tilhører fellesskapet som en allemannsrett. Regjeringen mener det derfor ikke er grunnlag for særretter på grunn av historisk bruk, forklarer Berg-Hansen.

– Kan ikke leve av juridiske betraktninger

Hun mener at kyst- og fjordfiskere i Finnmark ikke kan leve av juridiske betraktninger om historiske rettigheter.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap).

Foto: Arild Pettersen / NRK

– Jeg kjenner absolutt ingen som lever av juridiske formuleringer, med unntak av jurister, som kan tjene penger på det. Alle vi andre er altså nødt til å har en aktivitet som vi lever av. Her legger vi tilrette for det, både gjennom en lovfesting av en rett til fiske og enda viktigere i tiltakene som vi legger inn. Det å sette av en egen kvote for torsk er noe man kan leve av. Da kan man nemlig reise ut på havet for å fiske den, forklarer Berg-Hansen.

Fiskeriministeren mener at fiskeripolitikken i Finnmark skal være målrettet.

– Jeg er ikke jurist, men politiker, og derfor er jeg opptatt av vi skal nå målet med de tiltakene regjeringen her har presentert, understreker Lisbeth Berg-Hansen.

I mai 2011 kom fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet til enighet om et sett med tiltak og lovendringer i oppfølgingen av kystfiskeutvalget for Finnmark. De var samtidig enige om at de har en ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål.

Sametingets flertall sluttet seg til tiltakene i plenum, med forbehold om ulik tolkning av rettsgrunnlagene. På bakgrunn av enigheten i konsultasjonene legger regjeringen nå fram en proposisjon om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven for Stortinget. Sametingets synspunkter til de folkerettslige spørsmålene er synliggjort i særskilte merknader i proposisjonen.

Forslagene er motivert ut fra et ønske om å ta vare på og styrke små - men viktige - fiskerisamfunn i virkeområdet, både som et distriktspolitisk virkemiddel og for å sikre at fiskerireguleringene også for framtida er klart innenfor de rammene som følger av folkeretten.

– Sametinget er fornøyd

Sametinget skriver på sin egen internettside (ekstern lenke) at de er fornøyd med regjeringens forslag som styrker kyst- og fjordfiskernes rett til fiske i dag og for fremtiden.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Nå lovfestes det at alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og i områder med sjøsamisk bosetting i Troms og Nordland, har rett til å fiske. Det som skjedde for 20 år siden skal aldri skje igjen, uttaler sametingspresident Egil Olli.

Lovforslagene er kommet etter over 20 års kamp for å sikre sjøsamiske samfunn muligheten til å leve av sitt tradisjonelle fiske.

Regjeringen foreslår at det ved reguleringer skal legges vesentlig vekt på den samiske bruken og dens betydning for samiske lokalsamfunn. Loven legger og til rette for at fjordfisket skal utføres av lokale fiskerne. Dette gjøres ved at båter over 15 meter har forbud mot å fiske i fjordene.

Regjeringen foreslår å opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Nemnden vil bli en viktig rådgiver for nasjonale myndigheter og styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget skal konsultere om fjordfiskenemndens arbeidsområde og myndighet.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi