Hopp til innhold

– Noen må berge grendeskolene

– Nedlegging av grendeskoler i samiske bygder fører med seg en negativ effekt språklig og kulturelt, mener Sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen (NSR).

Ann-Mari Thomassen

Sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen (NSR) på Sametingets talerstol.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Denne uken har hun talt grendeskolenes sak på Sametinget og har engasjert seg særskilt i nedleggingen av Boltås skole i Skånland kommune, en region hun kjenner ekstra godt.

– Noen må ta ansvar

– Nedlegging av grendeskoler påvirker barna og bygda de bor i på mange måter, og i samiske bygder fører dette i tillegg med seg en negativ effekt språklig og kulturelt, uttaler Thomassen i en pressemelding.

Hun hadde i det lengste håpet at Skånland kommune innså at Boltås skole måtte få bestå som en viktig samisk institusjon i Skånland, der samisk språk og kultur er grunnstolpene i opplæringen, sier Thomassen.

Fremmet for Sametinget

– Vi har fremmet sak i Sametinget der vi ber sametingsrådet utrede en tilskuddsordning for skoler med samisk innhold og NSR har en god ide om at kunnskapsløftet samisk kan være grunnsteinen i opplæringen i slike skoler, fortsetter Ann-Mari Thomassen engasjert.

Thomassen forklarer at det i Skånland kommune sitt kommunebudsjett for 2012 har regnet ut de økonomisk besparelse ved nedleggelse av Boltås skole, uten at kommunen har sett på samfunnsperspektivene ved nedlegging av markebygdskola, mener Sametingsrepresentanten.

Må tenke på markbygdene

– Marke-bygdene på sørsiden i Skånland kommune er i vekst, det er et økende antall ungdommer som flytter tilbake til sin hjemkommune etter endt utdanning, noe man bør tenke på i denne sammenhengen, skriver Thomassen, og undres på hvordan kommunen og myndighetene tenker å videreføre interessen for og motet til å bruke samisk.

– Gå i dialog

NSR har med bakgrunn i nedleggelsen foreslått at sametingsrådet må gå i dialog med foreldre til barna som har samisk på skolen og med Skånland kommune om bevaring og styrking av Boltås skole.

Dette bør tas opp med Kunnskapsdepartementet da statens andel bør være det økonomisk bærende, mener Sametingsrepresentanten.

– Jeg har håp for skolen, avslutter en optimistisk Ann-Mari Thomassen, i pressemeldingen fra NSR.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.