Hopp til innhold

Vil ha tilskudd til private skoler

Sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR), Ann-Mari Thomassen, tror dette er veien å gå for å redde flere grendeskoler.

Ann-Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen. Sametingsrepresentant for NSR.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Sametingsrådet bør sammen med Kunnskapsdepartementet undersøke om det er mulig å få etablert en tilskuddsordning for private skoler, der Kunnskapsløftet samisk er grunnsteinen i opplæringen, sier Sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen (NSR).

Dårlig kommuneøkonomi fører til at flere skoler nedlegges i distriktene. Blant annet er flere skoler nedlagt i Porsanger og Harstad.

LES OGSÅ: – Tenk barnas beste i budsjettarbeid

LES OGSÅ: – Same- og kvenkulturen legges ned

LES OGSÅ: Vil rapportere Skånland til FN

– Kommunestyrer holder på sitt

Også i Markabygdene i Skånland har lokalpolitikerne planer om å legge ned grendeskolen, Vátnjavári giliskovlá/Boltås skole. Foreldre og Sametinget har engasjert seg i kampen for å bevare skolen. Thomassen mener det som oftest er vanskelig å få lokalpolitikere til å snu i slike saker:

– Skånland kommune behandler budsjettforslaget om noen uker, og det virker som politikerne har som mål å legge ned skolen allerede til høsten, sier Thomassen.

Derfor mener hun at Sametinget bør bidra til en løsning som snarest kan redde denne skolen i Skånland og andre grendeskoler i de samiske områdene.

– Ved å få i stand en tilskuddsordning for etablering av privatskoler kan kanskje flere grendeskoler bestå, sier Thomassen.

Grendeskoler styrker språket

Onsdag fremmer hun forslaget på vegne av NSR for Sametingets plenum. Hun viser til at det allerede finnes tilskuddsordninger for private samiske barnehager med bevilgninger fra Sametinget, der Staten bidrar med størst andel.

Thomassen påpeker at grendeskolene er viktige faktorer for å bevare det samiske språket. Hun mener at Vátnjavári giliskovlá/Boltås skole er et godt eksempel på hva som må til for å revitalisere det samiske språket etter fornorskningstiden.

– På skolen undervises det i samisk på alle nivåer og interessen for og motet til å bruke samisk er økende, sier Thomassen.

Antall elever som velger samisk ved Vátnjavári giliskovlá/Boltås skole øker og samisk høres og ses i skolehverdagen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.