Hopp til innhold

Ser ikke behov for å gjenoppta overvåkningssakene

Sametingspresidenten er ikke enig i at overvåkningen av samer bør granskes ytterligere.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap)

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Hør Sametingspresident Egil Olli helt nederst i artikkelen (på samisk).

Den granskninga som er blitt gjort, er tilfredsstillende, sier Olli.

Det er i forbindelse med et folkemøte i Båteng i Øst-Finnmark, at ny informasjon skal ha blitt lagt frem, angående overvåkning av samer.

Opplysningene som kom frem på folkemøtet om at samer skal ha blitt overvåket så tidlig som på 50-tallet, er skremmende, mener sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen (NSR).

Hun forlanger ytterligere granskning av POTs overvåkningsaktivitet, i tillegg til at saken løftes opp til Justisdepartementet.

– Er ikke sikker på om det er nye opplysninger

Sametingsrepresentant Thomassen får derimot ingen støtte fra sametingspresident Egil Olli.

Olli forteller at Sametinget allerede har behandlet dette temaet så sent som i 2006. Og han er i tvil på det er noe nytt i overvåkningssaken, som gir grunnlag for ny granskning.

– Jeg tror at de opplysningene om overvåkningen av samer som den gangen fremkom, og den jobben som vi gjorde da, er tilfredsstillende, sier Olli.

– Men det er jo nye opplysninger nå om at samer ble overvåket så tidlig som på 50-tallet. Er ikke det mye tidligere enn først antatt?

– Jo, det er tidligere. Men vi har da allerede og tidligere jobbet grundig med dette i Sametinget, og vi fikk da også bistand fra Stortingets kontrollkomité, svarer Olli.

Men Olli ser ikke at det er fremkommet nye opplysninger av slik art som gir grunnlag for å gjenoppta overvåkningssakene.

Vil legge saken bak seg og «gå videre»

Sametingspresident Olli mener at den tidligere behandlingen av de samiske overvåkningssakene og redegjørelsene omkring disse, var tilfredsstillende.

– Jeg tror at vi nå skal la historien være, og gå videre, sier Olli.

Hør Sametingspresident Egil Olli (Ap) her (på samisk):

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP