Hopp til innhold

Krever ny POT-granskning

– Stortinget bør undersøke om det har vært en etnisk overvåking av den samiske befolkningen.

Lund-kommisjonens rapport

I 2002 mente regjeringen at Lund-kommisjonens rapport redegjorde for at samer ikke ble overvåket på grunn av at de var samer.

Foto: Gunnar Lier / SCANPIX

Hør Ann-Mari Thomassen (NSR) her:

Ann Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen (NSR) krever et svar på om samer har blitt overvåket av POT på grunn av deres opphav.

Foto: Norske Samers Riksforbund/Pressebilder

Det mener sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund (NSR), Ann-Mari Thomassen.

På folkemøtet i Tana kom det frem at samer ble overvåket allerede på 50-tallet .

Thomassen mener dette er skremmende opplysninger.

– Det har vært helt ukjent til nå at samer har blitt overvåket så langt tilbake som på 50-tallet, sier Thomassen.

– Ingen ny granskning

I 2002 foreslo Arbeiderpartiets stortingsgruppe å se på om samer var politisk overvåket i sitt arbeid for å fremme samisk språk og kultur, men partiet fikk ikke flertall for dette i Stortinget.

Daværende justisminister Odd Einar Dørum (V, Bondevik-regneringen II) svarte den gang at det i verken Lund-kommisjonens (ekstern lenke) rapport, eller i boken ”Den hemmelige krigen”, fremkommer opplysninger om at samer ble overvåket ut fra deres etniske opprinnelse.

Gruppebilde Lund-kommisjonen

Her er Lund-kommisjonen sammen med Stortingets president og visepresident etter at kommisjonen hadde overlevert sin rapport. F.v. Torkel Hovland, Edvard Grimstad, Hans Petter Jahre, Kirsti Kolle Grøndahl, Regine Ramm Bjerke, Ingse Stabel, Ketil Lund, Dag Jostein Fjærvoll, Berge Furre og Jan P. Syse.

Foto: Lier, Gunnar / Scanpix

Sametingspolitiker Thomassen mener likevel at samer har vært utsatt for storstilt mistenkeliggjøring og utstrakt overvåking helt opp til vår tid.

– Overvåkingspolitiet har mest sannsynlig bedrevet etnisk overvåking, og dette er et overgrep mot det samiske folket, sier Thomassen.

Krever likevel ny POT-etterforskning

Thomassen mener at sametingspresident Egil Olli bør fremme krav overfor justisministeren om en ny POT-etterforskning.

– Sametinget bør kreve innsyn i alle relevante opplysninger om hvordan POT overvåket den samiske befolkningen, sier Thomassen.

Hun mener at det bør undersøkes om det har vært en etnisk overvåking av den samiske befolkningen.

– Det må granskes om hvordan den samiske befolkningen er blitt overvåket. Vi har rett til å vite om både enkeltpersoner, samiske institusjoner og samiske organisasjoner som har vært under overvåking, mener Thomassen.

Hun understreker at det er mange samer som ikke har bedt om innsyn i POT-arkivene, men som likevel føler utrygghet for at de kan ha vært utsatt for ulike former for overvåking.

Fikk innsyn

Samiske politikere fikk innsyn i sine mapper etter innsynsloven av 1. januar 2000, som var et resultat av Lund-kommisjonen.

Lund-kommisjonen undersøkte overvåkingsvirksomheten rettet mot ulike befolkningsgrupper i Norge. Der kommer det frem at de samiske organisasjonene ble overvåket.

– Likevel mener jeg at kommisjonen ikke gjorde en grundig nok jobb i å undersøke om samer ble overvåket på grunn av deres opphav, utover deres tilhørighet til organisasjoner, sier Thomassen.

Dette begrunner hun med at det nå kommer frem at overvåkingsvirksomheten har hatt større omfang enn det kommisjonen i sin tid avdekket.

Thomassen mener at tidligere tiders holdninger har vist seg å ha større overlevelsesevne innen overvåkingsmiljøene enn man hadde antatt.

– De trusselbilder man i disse miljøene har operert med synes i mange tilfeller å ha vært svært overdrevet. Dette gir grunn til uro i de lag av befolkningen som historisk er blitt mistenkeliggjort og utsatt for negative tiltak, sier hun.

Hør Ann-Mari Thomassen (NSR) kommentere saken her (på samisk):

Korte nyheter

  • Etterlyser mer forskning på vold i det samiske samfunnet

    Det var stor enighet i Stortinget under behandlingen av «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner».

    Et tilleggsforslag fra regjeringspartiene og SV, der Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte, ble enstemmig vedtatt.

    Under debatten ble det også påpekt behov for bedre tilbud på dette feltet til den samiske befolkning.

    Irene Ojala, som er valgt inn på Stortinget fra Finnmark for lista Pasientfokus, minnet om at det blant annet er behov for mer forskning på vold i det samiske samfunnet.

    «– Det er dessverre slik at samiske kvinner er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner. Også samiske menn utsettes for vold i nære relasjoner. Hvorfor er det sånn, og hvordan møtes menn som er utsatt for vold? Det er noe vi også må forske på og finne ut av. Det finnes lite forskning på vold i det samiske samfunnet totalt sett», sa Ojala under debatten.

    Opptrappingsplanen inneholder et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

    I samarbeid med Sametinget er det utviklet tiltak som blant annet skal styrke språk og kulturforståelsen i politi og hjelpeapparatet, etablere et eget barnehustilbud tilrettelagt for samiske barn og bidra til at voldutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud.

    Irene Ojala sitter på Stortinget for Pasientreiser. Hun er svært kritisk til at Finnmarkssykehuset foregriper Helse Nords behandling av dagkirurgien i Alta.
    Foto: Privat
  • Fotballdag med Bodø/Glimt i Hamarøy

    Torsdag 20. juni inviterer The Quartz Corp og Bodø/Glimt til fotballdag på Drag i Hamarøy med fotballskole for barn og unge og trenerforum.

    Industribedriften The Quartz Corp i Hamarøy og FK Bodø Glimt inngikk partnerskap i desember, for en treårs periode fra 2024 til 2026.

    hovedtillitsvalgt Tommy Kristensen ved The Quartz Corp AS (TQC) på Drag i Hamarøy.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • Dohkkehedje plána mainna ulbmil unnidit illástemiid bearrašiin

    Ovttajienalaš Stuorradiggi dohkkehii odne plána mainna lea ulbmil unnidit veahkaválddálašvuođa ja illastemiid mánáid vuostá ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Plánas lea maid sierra oassi das movt evttohit sámi servodagas dustet dáid váttisvuođaid. Stuorradiggi doarju daid doaibmabijuid maid ráđđehus lea evttohan ovttasráđiid Sámedikkiin. Earret eará lea sáhka nannet politiijaid ja dearvvašvuođabálvalusa gelbbolašvuođa sámi kultuvrras ja sámegielas.

    Stuorradikki digaštallamis odne muittuhii gal Finnmárkku áirras Pasientfokus listtas, Irene Ojala, ahte ráđđehus ferte suddjet bálvalusaid sámiide go dearvvašvuođa suorggis áigot ruđaid seastit.

    Son čujuhii ovdamearkan dasa go Davvidearvvašvuođa ođđa organiserema oktavuođas lea evttohuvvon heaittihit guovllupsykiátralaš bálvalusa Deanus. Dán áššis eai leat Davvidearvvašvuođa jođiheaddjit vel loahpalaččat mearridan.

    Ojala maid deattuhii ahte eiseválddit fertejit vuoruhit ruđaid dutkanprošeavttaide main lea ulbmil háhkat lasi dieđuid das man stuorra váttisvuohtan veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi bearrašiin ja lagaš oktavuođain lea Sámis. Son namuhii ovdamearkan ahte Sámi allaskuvla dáhttu dutkat dáid áššiid ja dárbbašit dása ruđaid.

    Ráđđehus lea earret evttohan 30 miljovnna ruvnnu SAMINOR 3 sámi dearvvašvuođadutkamii, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas čađaha.

    Stortinget
    Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRK