Hopp til innhold

Plikt å bruke samiske stedsnavn

Narvik bystyre brøt loven da de vedtok å ikke ta i bruk samiske stedsnavn. Kommunen må behandle saken på nytt, melder klagenemda for stedsnavn.

Narvik

Denne byen kan kanskje få samisk skilt likevel.

Foto: Åse Pulk / NRK

Narvik bystyre vedtok i juni i fjor at de ikke ville ha samiske skilt på tre av tettstedene, og de ville heller ikke at bynavmet Narvik skulle skiltes på samisk i tillegg til det norske skiltet.

Hinnøy og omegn sameforening og Bjerkvik og omegn sameforening klaget på at Narvik kommune ikke har vedtatt samiske parallellnavn for bygdene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik og byen Narvik. De mente at de manglende vedtakene strider mot stedsnavnloven.

Marit Halvorsen

Leder i klagenemda for stedsnavn Marit Halvorsen.

Foto: Jorunn K. Westbye/Universitetet i Oslo

Klagenemda for stedsnavnsaker finner det sannsynlig at tettstedsnavnene Ušmá (Beisfjord), Čoalbmi (Fagernes) og Rahkka (Bjerkvik) er kjent og brukt blant den samiske befolkningen på stedet.

– Vårt vedtak går helt enkelt ut på at denne saken sendes tilbake til Narvik kommune slik at kommunen får vedtatt de samiske navneformene i samsvar med stadnamnloven, sier leder Marit Halvorsen i klagenemnda for stedsnavnsaker.

– Kommuner har en plikt til å ta i bruk samiske stedsnavn dersom de finnes og benyttes av folk som bor fast på stedet eller av folk som har næringsmessig tilknytning til stedet, sier jusprofessor Marit Halvorsen.

I vedtaket sitt skriver klagenemda at saken sendes tilbake til Narvik kommune slik at kommunen kan vedta samiske navneformer i samsvar med § 9 andre ledd i loven og § 7 i forskrift gitt med hjemmel i § 13 i loven.

Bystyret må altså behandle både stedsnavnsaken og bynavnsaken på nytt. Når det gjelder bynavnet Narvik, så har ikke klagenemda tatt stilling til om det skal skiltes på samisk eller ikke. Dette må bystyret finne ut av, og de må også bestemme hva byen eventuelt skal hete på samisk.

Hør saken her (på samisk):

– Kan ikke forskuttere vedtak

Tore Nysæter, ordfører i Narvik (H)

Tore Nysæter, ordfører i Narvik (H)

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Ordfører Tore Nysæter (H) sier at han ikke kan love at bystyret gjør om på vedtaket fra juni i fjor.

– Man må være forsiktig med å forskuttere vedtak i bystyret, sier Nysæter til NRK Sápmi.

Han er ikke overrasket over at klagenemda kom med en slik konklusjon, og sier at nå må rådmannen ta stilling til klagesaken.

Nysæter er klar på at at man må holde seg til loven og regelverket, men er litt usikker på om det finnes samisk navn på Narvik.

Saken tas tidligst opp i bystyret i februar. Nysæter tror ikke det er mulig å få det til før.

Fornøyd med klagenemda

I en e-post til NRK Sápmi skriver lederen av Hinnøy og Omegn sameforening Ann-Mari Thomassen at de er meget fornøyde med klagenemdas vedtak.


– Jeg er meget fornøyd med klagenemndas vedtak som betyr en seier for vår rett til å få våre egne stedsnavn respektert av det offentlige, og tatt i bruk av det offentlige slik lovverket tilsier at det skal gjøres, skriver Thomassen.

Ann Mari Thomassen

Leder av Hinnøy og Omegn sameforening Ann-Mari Thomassen.

Foto: Norske Samers Riksforbund/Pressebilder

Klagenenda gir klarhet i hvordan lovverket skal fortolkes i behandling av samiske stedsnavn. Dette vil være retningsgivende for også andre kommuners behandling av samiske stedsnavn. Dette vil vi følge opp videre overfor kommunene i regionen i forhold til samiske stedsnavn.

Men Thomassen er overrasket over Klagenemndas fortolkning av bynavnet Áhkkanjárga - Narvik. Hun mener Just Qvigstads samling av samiske navn fra 1938 er meget klar på at byen Narvik også har det samiske parallellnavnet Áhkkanjárga. De er dermed uenige med klagenemnda, og vil følge dette opp videre med dem.

Sametingsrepresentant Åge Nordkild (NSR), som selv er fra Vassdalen i Narvik, er ikke i tvil om at finnes et nedarvet samisk navn for Narvik.

– Narvik er Áhkkánjárga på samisk, mener Nordkild.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda várohuvvo Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago dás sáhka njoammelrohttodávddas.

    Njoammelrohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK