Hopp til innhold

NSR forventet mer fra Olli

NSR leder Aili Keskitalo er skuffet over nyttårstalen til Sametingspresidenten.

Aili Keskitalo ja Egil Olli
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Man kan si det på den måten at det ikke er så mange høydepunkter i denne talen, man husker ikke mye av det han trakk frem, utenom sommerens terrorhandlinger i Oslo og Utøya som var så tragiske, mener Aili Keskitalo.

NSR lederen mener hun hørte en oppgitt Sametingspresident.

– Mistet muligheten

Aili Keskitalo mener Olli ikke brukte den muligheten han hadde når talen blir vist både på TV, man kan høre den på radio og nett.

– Han kunne kommet med nyttårsløfter til det samiske folk, målsettinger, kanskje bruke talen til å lansere en ny politikk, men denne muligheten ble ikke utnyttet, mener Keskitalo.

– Virker oppgitt

Aili Keskitalo føler at hun hørte en oppgitt Sametingspresident.

– Når man trekker frem arbeidet mot å nedlegge grendeskoler, fiskeri- og reindriftspolitikk som saker man skal jobbe med, så er jo dette saker hvor man ikke kan påvirke så mye og reindrift en sak hvor de overkjørt av regjeringen.

– Bryr seg ikke

– Like før jul annonserte Sametingspresident Egil Olli at han ikke tar gjenvalg ved neste Sametingsvalg, kan det ha påvirket nyttårstalen?

Det kan man jo spekulere i for om en politikker ikke vil fortsette, så kan jo de politiske ambisjonene ha blitt borte, sånn kan man jo også se på det, sier Keskitalo.

Lite om fiskeri

Aili Keskitalo føler også at Sametingspresidenten har gitt opp kampen for de sjøsamiske rettighetene.

– Alt det arbeidet som er gjort for at man skal sikre de sjøsamiske rettighetene og så nevner man bare at man håper regjeringen retter opp uretten som er gjort, så viser det oppgitthet, mener Keskitalo.

Olli er fornøyd

Sametingspresident Egil Olli mener det er mye man skulle ha nevnt i nyttårstalen, men med bergrenset taletid så må man prøve å få med mest mulig.

– Det var naturlig å trekke frem det samiske språket i talen, blant annet arbeidet for å bevare og utvikle språket, forklarer Olli.

Må jobbe for språket

Olli mener det har sett mørkt ut for det samiske språket og merker også at grendeskoler i samiske områder trues nedlagt.

– Ønsket er at man skal kunne utvikle det samiske språket og ikke true det, og etter at mange kommuner fikk et nytt styre sist høst, har man sett en større motstand mot det samiske, føler Olli, og ser flere utfordringer fremover.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP