Hopp til innhold

– Velgerne bestemmer

NSR-leder Aili Keskitalo mener at man ikke kan stille språkkrav til sametingspresidenten.

Sametingets plenum september 2010.

Spørsmålet om Sametinget bør bli ledet av en samiskspråklig president har vært gjenstand for heftig diskusjon i Sápmi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo tror ikke det er mulig å innføre et samisk språkkrav på Sametinget.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er ikke realistisk eller ønskelig å fastsette et språkkrav eller språkkriterier for et verv som er valgt av folket. Det er velgerne som stemmer frem sametingspresidenten. Det er den kvalifiseringen som eksisterer for politikere, og vi kan ikke legge til rette for en ordning som vil begrense det, sier Aili Keskitalo.

Språkforsker Ole Henrik Magga som også er tidligere sametingspresident i Norge, mener at man må kunne forvente at en sametingspresident snakker ett av de samiske språkene for å kunne kommunisere med sitt folk.

Magga mener at dette handler om folkets rett til å kommunisere med sine folkevalgte politikere.

– Sametinget er et organ for folket. Sametinget er ikke til for politikerne. Det er for alle i det samiske samfunnet, og derfor er det viktig at de som har samisk som førstespråk kan prate med dem på Sametinget på sitt språk.

Samepolitikere språklige forbilder

På sosiale medier som Facebook og Twitter har debatten rast de siste dagene om man bør kunne kreve og forvente en samiskspråklig sametingspresident.

NSR-leder Aili Keskitalo synes at det er en spennende diskusjon som pågår, men istedet for å opprette slike kriterier, ønsker hun at politikere selv tar tak i det samiske språket.

Aili Keskitalo som selv har lært samisk først i voksen alder, mener at spesielt sametingspolitikere bør opptre som språklige rollemodeller.

– Sametinget har som et mål å få opp antall språkbrukere og da er vi politikere forbilder. Ingen er født med språk, det lærer vi oss gjennom hele livet. Dersom velgerne stemmer frem en norskspråklig president, så er det fullt mulig for vedkommende å lære seg språket og på den måten gi et positivt signal til velgerne og samfunner forøvrig.

– Avhenger av mange andre kriterier

Førsteamanusensis Ánde Somby ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, er heller ikke sikker på om et språkkrav er rette veien å gå.

– En som blir president blir jo valgt på grunn av mange andre kriterier. Det ene er politisk teft og kunnskap, det andre er hvor omgjengelig man er, og hvor populær man er. Språkkunnskap er også et moment i den vurderingen, men da må man spørre seg bør sametingspresidenten kunne samisk, engelsk eller andre språk? Det viktigste er vel at man får en så velfungerende president som mulig.

– Hvem bør kunne bli sametingspresident?

– Alle som oppfyller kriteriene til å stå i Sametingets valgmanntall skal kunne velges til sametingspresident, sier Ánde Somby.

Må styrke det samiske språket

Ole Henrik Magga

Språkforsker Ole Henrik Magga.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Til daglig underviser Ole Henrik Magga i samisk på Samisk høgskole i Kautokeino, og jobber med å fremme språket. Han forstår at utspillet hans har vakt reaksjoner både blant samiskspråklige og norskspråklige samer.

– Sametinget er en fin arena til å fremme språk, og det har også stor betydning at det samiske språket brukes aktivt der. Jeg mener at språket er veldig viktig, mitt språk er dyrebart og nødvendig, uten at jeg utelukker andre språk av den grunn, sier Magga til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP