Hopp til innhold

Ap fikk så hatten passet

På folkmøtet om framtiden til samisk hus i Oslo mente mange at Arbeiderpartiet og Sametinget burde ha gjort mer for å hjelpe bysamene.

Aili Keskitalo , leder i Norske Samers Riksforbund taler på folkemøtet om samisk hus i Oslo.

Paneldebatt i Samisk Hus i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

- Oslo kommune har stilt opp i alle år og de har aldri mast så mye for å gi oss tilskudd som det dere i Sametinget har gjort det siste halve året, sier Ruth Rasmussen fra Sosialdemokratisk Forening.

Den som på vegne av Sametingsrådet måtte tåle denne kritikken fra Rasmussen og flere andre partifeller og andre bysamer var rådets politiske rådgiver Johan Vasara.

Omlag 70 personer hadde funnet veien til lokalene i Akersgata, der samer iOslo siden 2004 har hatt sitt møtested. Folkemøtet ble arrangert av samiske organisasjoner som står bak ønsket om et permanent samisk kulturhus i Oslo.

LES OGSÅ: - Det er vårt ansvar

LES OGSÅ: Mobiliserer styrkene

Klar tale fra partifeller

Ruth Rasmussen. Medlem av Samisk sosialdemokratisk Forening.

Ruth Rasmussen. Medlem av Samisk sosialdemokratisk forening.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Samisk Sosialdemokratisk Forening organiserer det samepolitiske arbeidet i Ap i de forskjellige valgkretsene. Rasmussen var tydelig på at hun var skuffet over sitt eget parti når det gjelder måten bysamene i Oslo behandles på.

- Vi har heller enda ikke fått penger for feiring av Samefolkets dag 6.februar 2011, og jeg ser på dere som er mine partifeller og jeg bare forventer at de 20.000 kronene kommer snart, sier Rasmussen.

Hun ga også tydelig beskjed om at hun forventet at sametingspolitikere nå samler kreftene for å få startet etableringen av et Samisk Hus i Oslo, og lar politiske uenigheter ligge:

- Vi bryr oss ikke om det skulle være uenighet mellom posisjonen og opposisjonen, det vi forventer er at dere må gjøre et felles arbeide for å få på plass et Samisk Hus i Oslo, sier Rasmussen.

Uten lokaler fra nyttår

I tillegg til å streve med å få et bedre permanent møtested for bysamene har de også kortsiktig utfordring med at leiekontrakten til de eksisterende lokalene går ut 31.desember.

Forlengelse av leiekontrakten er vanskelig både på grunn av at eier har planer om å pusse opp lokalene, og fordi Foreningen Samisk Hus i Oslo mangler penger.

Ann Finbog. Leder for Samefolketsparti i Oslo.

Ann Finbog, leder av Samefolkets parti i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Leder for Samefolkets parti i Oslo, Ann Finbog, mener at Sametinget på plenumsmøtet i neste uke bør sørge for at de samiske organisasjonene i Oslo får råd til å skaffe nye lokaler:

- Snart skal vi igjen begynne planleggingen av feiringen av Samefolkets dag i Oslo, og er det slik at vi skal feire dagen på gata, spurte Finbog Sametingsrådets utsending til møtet.

Hun forventer at Sametinget på plenumsmøtet i Karasjok i neste uke bevilger penger til Foreningen Samisk Hus i Oslo, slik at bysamene fortsatt kan ha et sted å møtes.

- Det bor nå flere generasjoner med samer i og utenfor Oslo, og for å ivareta bysamenes identitet er det viktig med et samlingssted, og det alvoret bør også Sametinget ta inn over seg, påpekte hun.

-Krystallklare innspill

Johan Vasara, politisk rådgiver

Johan Vasara, politisk rådgiver for Sametingsrådet.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

Sametingsrådets politiske rådgiver Johan Vasara takket for tydelige råd fra både partifeller og andre debattanter. Han oppfattet situasjonen for Oslo samene som alvorlig, og lovet å bringe alle innspill videre til Sametingsrådet.

- Jeg kan garantere at jeg tar dette opp med rådet på førstkommende rådsmøte i neste uke, fordi det er helt klart alvorlige signaler som er kommet fram på dette folkemøtet, sier Vasara.

Han lovet også at Sametinget vil ta opp behovet for et mer permanent samisk kulturbygg i Oslo med lokale myndigheter i hovedstaden. Dette er et langsiktig arbeide som han mener at Sametinget og samene i Oslo sammen bør jobbe videre med. Blant annet er det viktig å få på plass en ny organisering, slik at det framtidige samiske kulturhuset kan drives fortrinnsvis av en stiftelse, mener han.

Vasara har selv som ungdomspolitiker brukt lokalene på Samisk Hus i Oslo i forbindelse med ungdomsmøter, og fikk da se viktigheten ev et møtested for samer i storbyen.

- Det skal ikke være slik at når man for eksempel flytter fra samiske kjerneområder i Norge til Oslo eller andre byer sørpå, at man da må flytte fra sin identitet, sier Vasara.

- Altfor firkantet

I sommer fikk de samiske organisasjonene i Oslo beskjed fra Sametinget om at de måtte danne en stiftelse for at de skal kunne oppfylle kravene ved framtidige søknader om støtte til Samisk Hus.

Sametinget ønsket også at bysamene skulle få Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune med i en stiftelse. Oslo kommune har sagt nei til dette, og fylkeskommunen har så langt ikke tatt stilling til denne invitasjonen.

Dette har skapt hodebry for styret for Samisk Hus. Forslag til stiftelsesvedtekter har de laget, men ikke sendt til Sametinget, fordi de regnet med at de måtte ha avklaring på om lokale myndigheter på Østlandet blir med i stiftelsen.

Med dette stiftelses kravet har Sametinget skapt enda større problemer for samene i Oslo, mener leder for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo:

NSR-leder Aili Keskitalo deltok på folkemøte på Samisk Hus.

NSR-leder Aili Keskitalo deltok på folkemøte på Samisk Hus

Foto: Mette Ballovara / NRK

- Sametinget har vært altfor firkantet når de forlanger at det Samisk Hus må ha en stiftelse som organisasjonsform, for det er blitt en flaskehals for de som forsøker å løse dette når lokale myndigheter ikke vil være med i stiftelsen, sier Keskitalo.

Stadig flere bysamer

Keskitalo ble litt mer beroliget av at Vasara på møtet presiserte at det også er mulig å velge en annen organisasjonsform, hvis det viser seg at det blir vanskelig å få til en stiftelse.

Hun påpekte at det er utvilsomt Sametinget som nå må ta et ansvar for å hjelpe samene i Oslo med å skaffe seg både midlertidig og permanent møtested. Dette fordi stadig flere samer flytter sørover til større byer:

- Det er en voksende erkjennelse blant oss alle sammen på Sametinget om at flere og flere samer bor i byer, og vi vil at man skal kunne kjenne seg som same selv om man bor i en by, sier hun.

Keskitalo tror helt sikkert at det er Sametinget som sitter med løsningen i denne saken og håper at Sametingsrådet også ser at det er de som nå bør fronte bysamenes behov overfor Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Hun minnet folkemøtet også om at NSR ved et par anledninger har fremmet forslag til større økning av bevilgningene til Samisk Hus i Oslo, men at de ikke har fått flertall for det i Sametinget.

- Ingen får "stjele poeng"

Selv om det var det sittende Sametingsrådet og Ap som fikk mest kritikk fra folkemøtedeltakerne, mente mangeårig medlem av Oslo Sameforening, Trygve Wilsgård, at også NSR må ta en del av skylden på sin kappe for at Samer i Oslo fortsatt ikke har et eget kulturhus i hovedstaden:

- Jeg vet ikke hvor mange herrens år NSR også har vært i posisjon, og kunne ha gjort noe med denne saken, men heller ikke da de hadde makta ble bysamene sikret et skikkelig møtested i Oslo, sier Wilsgård.

Alle har hatt sin unfallenehet i forhold til denne saken opp gjennom årene, påpekte Wilsgård.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP