Hopp til innhold

Harstad burde bli «samisk»

– Endelig får Harstad en mulighet til å lykkes der Tromsø ikke får det til, skriver Redaktør Bård Borch Michalsen i sitt blogginnlegg for Harstad Tidene.

Bård Borch Michalsen blogg

Redaktøren i Harstad tidene, Bård Borch Michalsen, har sin egen blogg på avisens hjemmeside.

Foto: Faksimile

I tiden etter at flertallet i Tromsø kommune valgte å ikke søke om å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet, har ikke diskusjonen om hvorvidt dette var ei riktig avgjørelse stått stille.

Les også: Trekker samisk søknad i Tromsø

Les også: Håper at dette ikke er punktum

Les også: Avisene glemte Sametinget

I går satt den øvrige politiske ledelsen i Alta kommune i møte med Alta Sameforening, der de ble enige om å sette i gang et kartleggingsarbeid av det samiske språket, med et felles mål; å løfte det samiske i kommunen.

Les også: Skal styrke det samiske språket i Alta

Nå mener Redaktør i Harstad Tidene, Bård Borch Michalsen, at også Harstad kommune burde løfte blikket og omfavne den samiske kulturen i byen.

Det grunnleggende utgangspunktet må uansett være at byen har en forpliktelse til å opptre åpent og inkluderende, og hvor den samiske dimensjon ikke er et problem eller en provokasjon, men derimot kan tilføre byen mangfold, farge og kraft.

Bård Borch Michalsen i sitt blogginnlegg for Harstad tidene, fredag 11.11.11.

Ingen strakstiltak

Marianne Bremnes

Ordfører i Harstad kommune, Marianne Bremnes (Ap)

Foto: Martin Mortensen/NRK

Ordfører i Harstad kommune, Marianne Bremnes (Ap) roser Michalsen for et flott blogginnlegg, men sier at per dags dato er ikke dette en sak som er på dagsordenen i kommunen.

- Denne saken har jo ikke blitt drøftet hverken i mitt parti eller i kommunestyret. Men personlig synes jeg at forslaget er positivt, og jeg kunne godt tenke meg at også Harstad kommune gjorde en forundersøkelse av det samiske språket, for å se om det er grunnlag for å søke om innlemmelse i det samiske språkforvaltnigsområdet.

- Dette er jo ikke en sak som brenner her i kommunen, og akkurat nå har vi mange utfordringer som vi må få unna. Men på nyåret er det muligheter for å sette i gang et initiativ.

På høy tid at Harstad blir samisk

Kjell Erland Pedersen

Kjell Erland Pedersen, leder i Harstad og omegn sameforening.

Foto: NSR

Leder i Harstad og omegn sameforening Kjell Erland Pedersen er ikke i tvil om at Harstad burde bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet.

– Tiden er overmoden for at også Harstad får status som en del av det samiske språkforvaltningsområdet. Dette er jo også en kommune med mange samiske tilflyttere.

- Også hadde det jo vært litt spenstig om Harstad tok innersvingen på Tromsø, og fikk til dette før de! Avslutter Pedersen.

Hele blogginnlegget til Bård Borch Michalsen kan leses her .

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK