Hopp til innhold

Erklæring vedtatt

Sameparlamentarikerkonferansen har godkjent den tredje felles erklæringen om samiske spørsmål.

Erklæring fra sameparlamentarisk konferanse 2011

Kirkenes-erklæringa godtatt.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo i NSR støtter erklæringa fullt ut.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Vi i NSR støtter fullt og helt erklæringen, det er en viktig erklæring som tar for seg mange viktige temaer. Vi viser med erklæringen at samene har en felles vilje til å ta ansvar for egen fremtid på våre egne premisser, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR).

I kveld ble den tredje erklæringen vedtatt av samisk parlamentarikerkonferanse. Erklæringen fra 2005 var den aller første felleserklæringen, og er slik sett historisk. Den andre erklæringen ble vedtatt i 2008 i Rovaniemi.

Denne erklæringen følger opp mange av de samme temaene i de to foregående erklæringene. Det er nødvendig, fordi man i Sápmi fortsatt står overfor mange av de samme utfordringene som for seks år siden.

– Det er vår store utfordring, utviklingen av samiske rettighetsspørsmål går sakte. Og vi må huske på at selv om vi i Norge har kommet et stykke på veien, og oppfylt deler av det som står i erklæringen, så er ikke samene i Russland eksempelvis kommet dit, sier Egil Olli.

Også i Norge er spørsmål som for eksempel samiske barns samiskopplæring, selvbestemmelse og inntrenging i samiske områder fortsatt uløst.

Russiske samers situasjon

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli er fornøyd med erklæringen.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

I går overtok Egil Olli lederrollen av Samisk parlamentarisk råd, som arrangerer sameparlamentarisk konferanse hvert tredje år. Han er fornøyd med at styret i denne erklæringen har sett det som nødvendig å vie et eget avsnitt til samene i Russland.

I erklæringen heter det som følger:

"Konferansen bemerker med bekymring den russiske stats urfolkspolitikk og behandling av russiske samer, og krever grenseoverskridende deltakelse fra statene Norge, Sverige og Finland og at de sammen fremmer russiske sames situasjon gjennom sin utenrikspolitikk."

Olli lover å gjøre sitt for å oppfylle dette.

– Vi må arbeide aktivt med dette opp mot våre egne myndigheter for å få igang internasjonale prosesser. Russiske samer er i en spesielt vanskelig situasjon, og jeg vil understreke at hele erklæringen handler om alle samer, også de i Russland. Men det er viktig å påpeke hvordan det er på russisk side av Sápmi.

Vil vurdere russisk medlemsskap

Han sier at erklæringen videre gir en agenda til Samisk parlamentarisk råd om å fortsatt jobbe for den russisk-samiske befolkningen.

– Jeg vil fortsette med å ta opp denne situasjonen med vår egen utenriksminister som har god kontakt med russiske myndigheter.

Valentina Sovkina

Sametingspresident Valentina Sovkina i Russland er fornøyd med at SPR gir dem støtte.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Olli sier også at han har registrert at den russiske sametingspresidenten Valentina Sovkina ønsker å bli medlem i Samisk parlamentarisk råd. Han sier at de nå vil se på mulighetene for å oppfylle det uten at han kan gi noen tidsrammer.

Sovkina er glad for at erklæringen fra i år understreker deres situasjon.

– Jeg er prinsipielt fornøyd med det. Det er viktig at det nevnes spesielt slik at man kan ta det med seg til våre egne myndigheter. Det kan kanskje motivere den russiske staten å endelig akseptere oss, sier hun.

Hun er også glad for å høre at Samisk parlamentarisk råd vil vurdere om det russiske sametinget kan bli tatt opp som et fullverdig medlem i SPR.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi