– Vi i NSR støtter fullt og helt erklæringen, det er en viktig erklæring som tar for seg mange viktige temaer. Vi viser med erklæringen at samene har en felles vilje til å ta ansvar for egen fremtid på våre egne premisser, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR).
I kveld ble den tredje erklæringen vedtatt av samisk parlamentarikerkonferanse. Erklæringen fra 2005 var den aller første felleserklæringen, og er slik sett historisk. Den andre erklæringen ble vedtatt i 2008 i Rovaniemi.
Denne erklæringen følger opp mange av de samme temaene i de to foregående erklæringene. Det er nødvendig, fordi man i Sápmi fortsatt står overfor mange av de samme utfordringene som for seks år siden.
– Det er vår store utfordring, utviklingen av samiske rettighetsspørsmål går sakte. Og vi må huske på at selv om vi i Norge har kommet et stykke på veien, og oppfylt deler av det som står i erklæringen, så er ikke samene i Russland eksempelvis kommet dit, sier Egil Olli.
Også i Norge er spørsmål som for eksempel samiske barns samiskopplæring, selvbestemmelse og inntrenging i samiske områder fortsatt uløst.
- Les også:
Russiske samers situasjon
I går overtok Egil Olli lederrollen av Samisk parlamentarisk råd, som arrangerer sameparlamentarisk konferanse hvert tredje år. Han er fornøyd med at styret i denne erklæringen har sett det som nødvendig å vie et eget avsnitt til samene i Russland.
I erklæringen heter det som følger:
"Konferansen bemerker med bekymring den russiske stats urfolkspolitikk og behandling av russiske samer, og krever grenseoverskridende deltakelse fra statene Norge, Sverige og Finland og at de sammen fremmer russiske sames situasjon gjennom sin utenrikspolitikk."
Olli lover å gjøre sitt for å oppfylle dette.
– Vi må arbeide aktivt med dette opp mot våre egne myndigheter for å få igang internasjonale prosesser. Russiske samer er i en spesielt vanskelig situasjon, og jeg vil understreke at hele erklæringen handler om alle samer, også de i Russland. Men det er viktig å påpeke hvordan det er på russisk side av Sápmi.
Vil vurdere russisk medlemsskap
Han sier at erklæringen videre gir en agenda til Samisk parlamentarisk råd om å fortsatt jobbe for den russisk-samiske befolkningen.
– Jeg vil fortsette med å ta opp denne situasjonen med vår egen utenriksminister som har god kontakt med russiske myndigheter.
Olli sier også at han har registrert at den russiske sametingspresidenten Valentina Sovkina ønsker å bli medlem i Samisk parlamentarisk råd. Han sier at de nå vil se på mulighetene for å oppfylle det uten at han kan gi noen tidsrammer.
- Les også:
Sovkina er glad for at erklæringen fra i år understreker deres situasjon.
– Jeg er prinsipielt fornøyd med det. Det er viktig at det nevnes spesielt slik at man kan ta det med seg til våre egne myndigheter. Det kan kanskje motivere den russiske staten å endelig akseptere oss, sier hun.
Hun er også glad for å høre at Samisk parlamentarisk råd vil vurdere om det russiske sametinget kan bli tatt opp som et fullverdig medlem i SPR.