Hopp til innhold

Ingen samisk utredning

Alta kommune har ikke startet noen utredninger om å bli med i samisk språkforvaltningsområde.

Fylkestingsrepresentant Laila Davidsen, FrP
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

I neste uke møtes ordfører Laila Davidsen (H) i Alta og den øvrige politiske ledelsen med Alta sameforening, til samtaler om samiske saker, skriver Altaposten.

Sameforeningen har bedt om dette møtet og de er ikke i tvil om at det ikke vil koste så mye om Alta blir med i Samisk språkforvaltningsområde.

– Det blir ekstra kostnader

Davidsen mener det vil bli ekstra kostnader om kommunen blir med i ordningen, det har hun sett fra andre kommuner, skriver Altaposten.

Laila Davidsen tror ikke kommunen får dekket alle merkostnadene som en slik ordning innebærer, når man skal gi kunne få svar på samisk fra alle organer.

– Vi har jo problemer i dag med å få nok samisklærere, om problemer med å rekruttere folk med samisk kompetanse.

Har avventet Tromsø

Saken er ikke behandlet i kommunestyret, selv om lederen i Alta Arbeiderparti, Steinar Karlstrøm, sier til Altaposten at lokallaget har lagt frem saken for rådmannen, men man har ventet på utredningen om saken fra Tromsø.

– Nå må vi vurdere om saken bør fremmes på nytt, om ikke posisjonsgruppen tar opp saken, sier han til avisen.

Møtes om saken

Leder i Alta Sameforening, John Harald Skum, har fulgt debatten i Tromsø og forstår ikke at en sak om samisk språkforvaltning kan bli så opphetet.

– Jeg kjenner meg ikke igjen fra den debatten i Tromsø, sier Skum til Altaposten, og sier at de norsktalende ikke vil merke til noe om samisktalende får svar på samisk, om de henvender seg til kommunen på samisk.

John Harald Skum mener man i Alta er vant til debatt om samiske spørsmål, som da det ble vedtatt skilting på samisk i 2004, men den debatten gikk rolig for seg.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK