Hopp til innhold

Kan gå mot maktskifte i Sametinget

– Det finnes ikke lenger en samarbeidsavtale å forholde seg til, mener visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Sametinget, plenum

Det begynner å bli usikkert om hvem som skal styre Sametinget fram mot valget i 2013.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars vil vurdere situasjonen grundig.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Visepresident Laila Susanne Vars mener at presidenten og Arbeiderpartiet (Ap) kunne håndtert saken på en mer ryddig måte.

Vars vil bruke tid på å vurdere situasjonen som har oppstått, og se nærmere på mulighetene som nå åpner seg.

Videre sier Vars at det virker som om Ap rett og slett ikke vil ha Nordkalottfolket med seg i det videre samarbeidet. De har rett og slett ikke vilje til samarbeid. Árja ville helst fortsatt samarbeidet med Toril Bakken Kåven.

Árja vil også vurdere om de er villige til å styre i mindretall.

– Jeg har vært ryddig

Olli mener derimot at han har hatt gode samtaler med Toril Bakken Kåven, som altså lenger ikke er medi i samarbeidet med resten av posisjonen i Sametinget.

Egil Olli

Egil Olli mener han har opptrådt på en ryddig måte.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

– Jeg tror jeg vet hva jeg har sagt, og hva Toril Bakken Kåven har sagt, sier Olli i et intervju i dag.

Olli vil ikke si noe om han har sparket Kåven, eller om hun har trukket seg etter eget ønske.

Ellinor Marita Jåma (Sørsamiske røster) er forsiktig med å uttale seg i saken. Hittil har hun samarbeidet med Olli, og sitter i sametingsrådet, men hun vil verken avkrefte eller bekrefte noe i forhold til hvem hun kommer til å stætte framover.

Også Marie Therese Nordsletta Aslaksen, som representerer Samer bosatt i sør er forsiktig med sine uttalelser.

Keskitalo blir gjerne president

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo sier at hun tar ansvar, hvis ikke sittende president gjør det.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Norske Samers Riksforbund (NSR) er klar til å overta ledelsen i Sametinget hvis ikke president Egil olli klarer å bygge opp et nytte flertall etter at samarbeidet med Nordkalottfolket nå er historie.

I realiteten finnes det ingen samarbeidsavtale lenger når en av partene enten har trukket seg, eller ikke lenger får være med. Det er nemlig uklart om Nordkalottfolket (NKF) har trukket seg, eller om de har fått sparken. Toril Bakken Kåven er fortsatt ikke å få tak i for en kommentar.

Det er altså fritt fram for alle å forhandle seg fram til nye avtaler, og på den måten komme i posisjon. NSR er klare til å overta, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo til NRK Sápmi.

– Det er enkel matematikk, vi trenger sju representanter for å komme i posisjon, men vi vil ikke ha med oss Fremskrittspartiets tre representanter, sier Keskitalo.

Keskitalo er derimot klar på at Árja er en mulig samarbeidspartner hvis de velger å ikke fortsette samarbeidet med Arbeiderpartiet og sittende president Egil Olli.

Keskitalo satt som president i to år (2005-2007) og var den første kvinnelige presidenten noensinne.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.